PORTRETTET
- Pass på bredden! (20.5.09, 10:44)

Oslo: - Vi må passe oss så ikke miljøene rundt sentrene for fremragende forskning tørker ut. Mye går til sentrene, men vi er avhengig av miljøene omkring, sier nyvalgt rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen. Som kommer fra stillingen som leder for et senter for fremragende forskning.

- Følgene av underfinansieringen har gjort at vi ikke følger opp studentene godt nok.

Vi møter den nyvalgte rektoren omgitt av sine rådgivere. Det er dagen da revidert nasjonalbudsjett legges fram, og teamet jobber med pressemeldinger og reaksjoner utad på hva Aasland har fått til av ekstrabevilgninger til sektoren.

Når man ser Ottersen i arbeid, omgitt av sine medarbeidere, kan man komme til å tenke at her er det regjerende rektor som holder på. Det er det ikke, det bare virker sånn. Geir Ellingsrud er fremdeles sittende rektor.

Men da landets syv universitetsrektorer var samlet i Bergen nylig, og gikk ut i media med kritikk mot forskningsmeldingen, var det rektoren som ennå ikke var blitt rektor, Ole Petter Ottersen, Dagsrevyen valgte å intervjue.

- Valg er bra
Ingen rektor ved noe norsk universitet er blitt valgt med så mye medieinteresse som Ottersen. Duellen mellom han og motkandidat Trygve Wyller foranlediget store og gjentatte oppslag i blant annet Aftenposten og Morgenbladet, samt holmganger i NRK radios nyhetsmagasiner.

- Selv forskere med god pupliseringsrate får ikke penger å forske for. Det er uheldig.

Denne oppmerksomheten ser den nyvalgte rektoren på som et ubetinget gode.

- Det er et godt tegn for universitetet at denne valgkampen fikk så god dekning. Det er bra for sektoren, og bra for Universitetet i Oslo.

Ottersen ser dette som en demonstrasjon av valgt ordnings fortrinn.

- Vi bør fortsatt ha valgt rektor, samt en høyt profilert valgkamp. Dessuten har jeg lært svært mye gjennom denne valgkampen.

- Som for eksempel?

- Det handler om hva som rører seg i organisasjonen, hvordan folk rundt om på bruket tenker. Dette gjør oss i langt bedre stand til å lede organisasjonen.

Noen aha-opplevelser har dette gitt ham.

- Jeg tenker spesielt på undervisningen. De økonomiske innstramningene som følge av vedvarende underfinansiering har gjort at vi ikke følger opp studentene vi har godt nok. Det er svært uheldig. Det er viktig å ta godt i mot nye studenter, men om det fører til at vi forsømmer 4a13bf8cd62a34.52584816 oss når det gjelder de studentene vi har, skyter vi oss selv i foten. Om ikke universitetet vårt forblir et godt lærested å studere ved, vil dette skade den langsiktige rekrutteringen. Det er derfor fullfinansieringen av nye studenter er så viktig.

”Mange er kallet…”
Ottersen kommer fra stillingen som leder for senteret for fremragende forskning Centre for Molecular Biology and Neuroscience. Han kommer med andre ord fra et av ”de få utvalgte” – de som får de pengene de behøver.

Men Ottersen er ikke bare de utvalgtes rektor. Balanseringen av hensyn til nye versus hensyn til eksisterende studenter har sin parallell når det gjelder forskningsfinansieringen, fastslår han.

- Skjevheten i finansieringen er svært stor. Dette fører til at mange forskere, selv om de er aktive med god publiseringsrate, ikke får midler til å forske for. Dette er uheldig for alle parter.

Disse ”Centers of excellence” kan nemlig ikke eksistere som selvforsynte, og selvfornøyde, øyer uten å ta hensyn til omgivelsene.

- Sentrene er helt avhengig av at omgivelsene omkring har det de behøver. Om disse miljøene tørker ut, går det utover rekrutteringen til sentrene, og det fører til at de som forsker her, ikke har noe sted å gå til. Sentrene er jo midlertidige strukturer og kan ikke opprette faste stillinger selv. Når stillinger fryses i nærmiljøene går dette utover karrieremulighetene for de som utdannes i sentrene.

Medisin framfor NTH
Ole Petter Ottersen er oppvokst på Kyrksæterøra og gikk på gymnas i Orkanger. Det er som kjent kortere vei til Trondheim enn til Oslo, og det kunne godt ha blitt NTH i stedet.

- Jeg kom inn på teknisk fysikk ved NTH og på medisinstudiet i Oslo samtidig, og jeg valgte altså det siste.

- Har du noen gang angret?

- Nei, jeg kan ikke si det. Jeg synes medisin representerer en inngang til å mange fagfelt. Det er vel et av de bredeste, mest omfattende fagene som fins. Dette har gitt meg mye glede.

- Syretesten for min suksess som rektor? At de ansatte gleder seg til å gå på jobb.

I sitt arbeid som direktør for senteret har Ottersen hatt en del å gjøre med sin kollega Edvard Moser ved senteret for hukommelsesbiologi ved NTNU. Når Ottersen nå går fra å være aktiv forsker til å bli rektor – ser han på NTNU som en partner eller konkurrent?

- Svaret må bli begge deler. Forskere konkurrerer, det gjør også universiteter. Men jeg oppfatter våre to universitet til å være såpass ulike at vi snarere komplimenterer hverandre. Vi har for øvrig et meget godt samarbeid med Mosers gruppe.

På hugget
Knut Olav Åmås i Aftenposten gikk ut på kommentarplass under valgkampen og støttet Ottersens kandidatur. Etter å ha priset motkandidatens kvaliteter konkluderer Åmås slik:

”Jeg tror likevel Ottersen og hans lag sterkere vil tørre å utfordre departementer og stortingskomiteer tydelig og argumentere for – og få gjennomslag for – økte rammebevilgninger over tid”

Ottersen kommenterer sin rolle slik:

- Jeg mener at det er min plikt å hele tida være på hugget overfor medier og bevilgende myndigheter. Det er så å si en del av stillingsinstruksen.

Det er enkelte sammenhenger Ottersen lover å benytte enhver anledning å harpe videre på.

- Et samfunns omstillingsevne er direkte proporsjonal med utdanningsnivået. Denne sammenhengen kommer jeg til å gjenta gang etter gang etter gang, sier Ottersen.

- Vi kommer til å terpe på myndighetenes ansvar for dette: Høyere utdanning, og satsing på grunnforskning. Det er dette vi skal leve av i framtida.

- Norge er et lite land. Det er grenser for hvor mange forskere vi kan elte fram?

- Men vi befinner oss fremdeles langt unna den grensa. Dessuten vil jeg minne om at det er mulig å hente inn fremragende forskere fra utlandet, slik mange andre nasjoner gjør. Men først og fremst må vi ta vare på egne forskertalenter. Det er en skam at vi ikke greier det.

- Du er valgt for fire år. Hvilket kriterium for hvor vellykket ditt rektorat har vært, vil du måles på når de årene har løpt ut?

- Det som er viktig for meg personlig, er at jeg gleder meg til å gå på jobb, hver dag. Det må være syretesten – om fire år så bør alle universitetets ansatte glede seg til å gå på arbeid. Kun da får vi fremelsket den entusiasmen og kreativiteten som den individuelle student og ansatt er avhengig av – og som hele institusjonens suksess bygger på. Men dette krever flere ressurser og riktig bruk av eksisterende ressurser. Der har du det.

Av Tore Oksholen(tekst og foto)