Uvisshet for Vitensenteret (22.5.09, 10:20)

Vitensenteret vet ikke hva de har av driftsmidler til neste år, og fortviler over liten forutsigbarhet.

For store: Lars Erik Klemetsen og Helene Tjelde leker seg med skjelettbyggesettet på Vitensenteret.

Vitensenteret i Trondheim hadde i fjor over 68 000 besøkende og en omsetning på 11 millioner kroner, men sliter med driftsstøtten fra Kunnskapsdepartementet. Direktør Atle Kjærvik er oppgitt over mangelen på finansiell forutsigbarhet, og føler seg utrygg på framtida.

- Driftsstøtten er problemet. Vi tjener 1,8 millioner på billettsalg, pluss noe på konsulentvirksomhet og på å leie ut utstillinger, men det er få som er villig til å betale for strømmen og lønningene. Vi er jo en kunnskapsbedrift så mesteparten av budsjettet går til lønn.

Vitensentrene er populærvitenskapelige opplevelsessentre for naturvitenskap, teknologi og matematikk, og er etablert i 7 norske byer som et ledd i arbeidet med å flere unge interessert i realfag.

- I Forskningsrådet har vitensenterutvalget en strategi for å utvikle vitensenter, og de har lagt opp til en dobling av støtten, uten at man hør noe fra Kunnskapsdepartementet. Det bekymrer meg litt, sier Kjærvik.

Og små. 10 år gamle Mikael er på Vitensenteret for andre gang. - Jeg liker at det er masse leker her som jeg kan trykke på, sier han mens han mekker med en elektromagnetisk kran.

Ingen sikker post
- Det kommer av at departementet ikke har noen sikker post for vitensenterstøtte. Det inngår i en større samlepost og bestemmes fra år til år, så vi vet ikke hva slags penger vi skal fordele før godt ut i budsjettet, forklarer Torstein Pedersen i Forskningsrådet. Han vil også peke på at mye positivt er skjedd i forbindelse med utvikling av vitensentre rundt om i landet.

- I Sandnes er det bygget et flott senter, og Jærmuseet ble kåret til beste museum i Europa. Så det skjer mye positiv når det gjelder bygging, men det skal jo driftes også.

Også i Trondheim er det store planer. Vitensenteret skal flytte til Kalvskinnet, og etablere ”Kalvskinnet Kunnskapssenter” i samarbeid med NTNU Vitenskapsmuseet.

- Det er flott å planlegge et nytt senter i Trondheim, men det er litt underlig å ta sikte på stordrift uten sikkerhet om støtte fra staten. Vi ser jo hva som har skjedd i Bergen, der de bygger nytt og stort, men ikke får driftsmidler, sier direktør Atle Kjærvik.

Atle Kjærvik, direktør ved Vitensenteret i Trondheim. Foto: Arne Asphjell

Vil vite hva planen er
I Bergen ble det storslagne vitensenteret VilVite etablert i 2007, med flere tusen kvadratmeter utstillingsarealer. De passerte nylig gjest nr. 200 000, men strever økonomisk.

- Det er umulig for oss selv å tjene inn pengene vi trenger til det tilbudet vi skal gi, og det har aldri vært en forutsetning heller. Forutsetningen er at Kunnskapsdepartementet og skoleeiere skal være med å drifte, sier Svein Anders Dahl, administrerende direktør ved Vilvite i Bergen.

- Det er frustrerende for oss at vitensenterprogrammet til Kunnskapsdepartementet går ut i 2009, og at vi ikke har fått signaler om hvordan de vil forholde seg til vitensentrene i tiden fremover. Det er urovekkende for oss, sukker Dahl.

Nå planlegger han neste år, uten å vite riktig hva han har å planlegge etter eller om han må kutte årsverk, men håper at Kunnskapsdepartementet skal ta seg selv på ordet.

- Kunnskapsdepartementet sa i et strateginotat for noen år siden at det var naturlig at de dekket tredjedel av driftsmidlene, men de har aldri vært i nærheten av det. I fjor dekket de 10 prosent av våre driftsmidler.

Kan bygge, men ikke drifte
VilVite ble til på bakgrunn av en gave på 100 millioner som Norsk Hydro ga i anledning sitt 100-års jubileum. Vilvite har fortsatt midler igjen av dette, som er øremerket til investering og utvikling.

- Vi har paradoksalt nok gode midler til å utvikle nytt innhold til publikum, men vi sliter med driften. Strøm, renhold, lønn, sånne prosaiske ting. Vi kan bygge, men ikke drifte. Jeg er enig med Norsk Hydro, eller nå Statoilhydro, i at de øremerker gavene til bygging, for å drifte et slikt senter er en samfunnsoppgave, ikke en oppgave for næringslivet.

Sponsormarkedet er også blitt vanskeligere i disse finanskrisetider.

- Jeg skjønner godt at private bedrifter må prioritere annerledes nå. Vi har fått 150 millioner fra næringslivet. Til sammenligning får vi 3 millioner i året fra Kunnskapsdepartementet. Det er en dårlig brøk.

Vitensentrene har også en oppgave for hele regionen de er plassert i. Atle Kjærvik er klar på at økonomisk usikkerhet vil gå ut over dette arbeidet.

- Vi er ikke bare et vitensenter for Trondheim, men skal ha aktivitet i regionen og. Økonomien går selvfølgelig ut over det arbeidet. Det koster mye å reise rundt, så det er der sparingen kommer først.

Økning med 9,3 mill
Fra Kunnskapsdepartementet får vi påpekt at rammen for samlet tildeling til de regionale vitensentre har økt fra 10 millioner i 2003 til 19,3 millioner i 2009,men kan ikke si noe om hva rammene i årene fremover vil bli.

- Vitensentrene er et viktig bidrag i satstingen på realfag og de høye besøkstallene viser at sentrene er populære, sier avdelingsdirektør Kjersti Flåthen i Kunnskapsdepartementet.

-I en ny satsing for realfagene etter 2009 vil vitensentrene ha en sentral plass, men innretning og omfang er ikke avklart på nåværende tidspunkt, sier hun, og legger til grunn at det primært er Vitenstyret(Forskningsrådet) som har den løpende kontakten med vitensentrene.

Av Thomas Wold (tekst og foto)