Klima for opposisjon (26.5.09, 13:36)

Ine Marie Eriksen Søreide talte for menigheten da Trondheim Høyre arrangerte møte om regjeringens forskningsmelding på Gløshaugen.

Etterlyser konkrete tiltak - Jeg fikk hakeslepp, sier stortingspolitiker Ine Marie Eriksen Søreide om forskningsmeldingen ”Klima for forskning”.

- Jeg fikk hakeslepp. Jeg hadde regnet med mange konkrete tiltak og satsing på forskningsrekruttering. Rekrutteringskapittelet i meldingen er på 6 sider, og inneholder ikke et eneste konkret tiltak, sa Ine Marie Eriksen Søreide, stortingsrepresentant for Høyre og leder for Kirke- utdannings- og forskningskomiteen foran et knippe akademikere.

- Analysene er for så vidt riktige, men det sies ikke noe om hva som må gjøres.

Upop melding
Regjeringens forskningsmelding ”Klima for forskning” var ikke særlig populær blant de frammøtte på Gløshaugen. Hennes makker i panelet, professor Claus Bech ved Institutt for biologi, presiserte at han ikke sokner til Høyre, men understreket behovet for mer midler til grunnforskning.

- Er det noen som har behov for å vite hvordan dyr lokaliserer sin energi? Kanskje ikke i dag, men kanskje i fremtiden, sa han, og mente at mye administrasjon og lite ressurser går ut over dette arbeidet.

- I dag skal alt rapporteres, og det skal nedsettes komiteer for hver eneste lille ting vi gjør. Dermed blir det mindre tid til forskning. Å sette seg ned og tenke geniale tanker, som vi helst skal gjøre, krever tid. Det får man ikke til hvis man bare får økter på to timer.

- Hva betyr forskningsmeldingen for NTNU?

- Det kan jeg ikke si. Teksten er godt skrevet, men når det kommer til konkrete tiltak er forskningsmeldingen famlende, sier han til Universitetsavisa.

Suksess tar tid - Å sette seg ned og tenke geniale tanker, som vi helst skal gjøre, krever tid. Det får man ikke til hvis man bare får økter på to timer, sa professor Claus Bech.

Tre prosent
Regjeringen har tidligere satt som mål om at 3 prosent av BNP skal gå til forskning, uten å komme så veldig nærmere inn på ha det innebærer.

- Nå har regjeringen begynt å argumentere for at prosentmål er et dårlig styringsvirkemiddel fordi BNP endrer seg hele tiden. Det kan man være enig i, men samtidig fortsetter de å bruke prosentmålet når de skal vise til hva de har fått til, doserte Ine Marie Eriksen Søreide for forsamlingen.

- Nå har de sagt at prosentmålet skal nås på sikt. Da har man egentlig gått bort fra målsettingen.

- Bør vi droppe prosentmålet?

- Nei. Vi kan nå treprosentmålet innen 2015, men vi bør kombinere prosentmålet med et kronemål. Det gjør at presset blir større på den til enhver tid sittende regjering om å følge opp, sier hun til Universitetsavisa.

Behandles som fotballspillere?
Eriksen Søreide ønske seg et mer smidig byråkrati for å få inn flere utenlandske forskere på områder med høy grad av spesialisering.

- Det tar 7 måneder før de får arbeidstillatelse, og i den perioden får de heller ikke personnummer, kontonummer osv. Det svekker Norges anseelse internasjonalt, og det blir mindre attraktivt for forskere å komme hit. Hvorfor ikke gjøre som med idrettsutøvere, og lage et hurtigspor i UDI. Hvis en fotballspiller kan får arbeidstillatelse på to-tre uker, burde det gå an for forskere og.

Forskningsfond i drift
Høyrepolitikeren etterlyste strengere regler for hva Forskningsfondet skal brukes til.

- Intensjonen med forskningsfondet er at det skal brukes til langsiktig, grunnleggende forskning. Dette holdt seg i mange år, men nå blir mye av det brukt til drift. For en ny regjering etter valget blir det tungt å snu dette, for hvis de skal bruke fondets avkastning til grunnleggende forskning, så må de finne annen finansiering til den driften som fondet nå betaler, sier hun til Universitetsavisa.

- Vi vil ha klarere retningslinjer på hva avkastningen kan bruks til, og vi ønsker et eget fond til vitenskapelig utstyr.

- Hvilke tiltak må til for å bedre rekrutteringen til forskning?

- Vi har mange høyt utdannede i Norge som vi ikke har jobb til. Jeg tror litt av løsningen ligger i en ganske raus oppgradering av postdoc-stillinger og å øke basisbevilgningene. Manglende basisbevilgninger fører til at institusjonene ikke ansetter fast, avslutter Eriksen Søreide.

Tekst og foto: Thomas Wold