Konge på søppelhaugen (26.5.09, 07:41)

NTNU kastet i 2008 rekordhøye 813 tonn restavfall. Det er over 40 prosent mer enn i 2005.

Stadig mer papir gjenvinnes ved NTNU, men det er ingen miljøseier. Økt papirgjenvinning skyldes økt papirbruk, fastslår Elin Erdal. (foto: Tore Oksholen)

NTNUs HMS rapport for 2008 er nå klar, og til tross for mange gode fremskritt innen både helse og sikkerhet viser miljørapporten at universitetet i 2008 overgikk alle tidligere avfallsmengder i både papp og pair, bygningsavfall og restavfall. Total avfallsmengde i 2008 var 1798,8 tonn, nesten 90 tonn mer enn året før. Av dette er litt over halvparten sendt til materialgjenvinning, mens resten stort sett har gått til forbrenning.

Ukjent årsak
Elin Erdal, leder for seksjon for bygningstjenester, innrømmer at det foreløpig er vanskelig å finne årsaken til de økte avfallsmengdene.

- Vi har ikke kunnskap om hvorfor vi har en slik økning. Jeg har tenkt litt på hvordan vi kan skaffe oss bedre oversikt, for det er ikke særlig tilfredsstillende for oss å sette oss mål på hvor mye vi skal øke sorteringsgraden når vi ikke vet hvordan vi skal få til dette.

Å veie avfall fra ulike bygninger kan være løsningen, mener Erdal.

- I dag samler vi inn restavfallet og måler totalmengden, men vi ønsker til neste år å få på plass en veiecelle i renovasjonsbilen slik at vi kan måle hvor mye restavfall vi får inn fra ulike bygninger. I verste fall blir vi like kloke av en slik ordning, men jeg tror helt sikkert at vi har mer å hente på noen bygg og dermed kan rette mer innsats mot disse byggene. Kanskje vi også har bygg som er veldig god på sorteringsgrad og da kan det være lurt å se på hva det er disse byggene gjør riktig.

Ingen miljøseier
Gjenvinningsgraden kan ved første øyekast se ut til å øke. Det er registrert en økning på nesten 50 tonn papp og papir som går til gjenvinning ved NTNU, sammenlignet med 2007.

Erdal mener at gjenvinningsgraden ikke er noen miljøseier for NTNU.

- Det betyr ikke at det er mer gjenvinning fordi restavfallet øker også, slik at prosentandelen er stort sett den samme. Man lurer seg selv ved å si at dette er en forbedring. Vi kan si at ja, vi går litt i riktig retning med 4a1a8f8391f2e1.95350025 gjenvinningen, men det går også mye feil vei på restavfallet. Men vi burde få til en kraftig reduksjon på restavfallet. Det kan jo være at vi finner at dette er en ”fornuftig” avfallsmengde, men jeg tviler på at vi ikke har mer å gå på. Jeg tror neste generasjon er flinkere enn oss voksne, vi må ha alt på papir, mens de ikke trenger å printe alt.

Den økte papirgjenvinningen kan altså skyldes økt forbruk av papir. Universitetet har tidligere forsøkt å minke papirforbruket ved å innføre dobbeltsidige utskriftsstandarder, kodebekreftelse av utskrifter, og elektronisk innlevering av studentoppgaver.

Til tross for at en økning av printerne ved universitetet automatisk printer dobbeltsidig, har fortsatt en tredjedel av enhetene rapportert at printerne ikke satt opp med denne standarden i det hele tatt.

Fra nord til sør
I 2007 gikk NTNU inn i et samarbeid med Fair Allocation of Infoteck Resources (FAIR) om gjenbruk av IKT-utstyr. Organisasjonen distribuerer ”gammelt” utstyr fra NTNU til gjenbruk i u-land, og NTNU har et estimat på 8 – 10 000 PCer som blir byttet ut hvert 3.år. I fjor ble nesten 7 tonn elektronisk utstyr overtatt av FAIR fra NTNU.

Transportavdelingen kan også koste på seg en tur sørover. I følge HMS-rapporten har avdelingen i 2008 totalt kjørt over 4000 færre kilometer enn i 2007, en strekning som tilsvarer Trondheim – Sicilia. Dette tilsvarer nesten et tonn mindre i CO2-utslipp, og et forbruk som er på samme nivå som i 2006. Ifølge avdelingen selv, skyldes nedgangen færre interne oppdrag, samt bedre koordinasjon på kjørerutene.

Mindre energi
Til tross for mye rot og skrot, har likevel universitetet blitt betraktelig bedre på prestasjoner innen vann og energi. I 2008 brukte universitetets ansatte og studenter 135,3 gigawattimer (GWh), nesten 10 mindre enn fjoråret, tilsvarende en reduksjon på 7 prosent. Ifølge rapporten kommer nedgangen som et resultat av hele 21 energisparende tiltak som ble innført i 2007 og 2008.

Geir Nilsen, sjefsingeniør ved driftssentralen, mener likevel at det fortsatt er et stort potensial i å spare ytterligere energi.

- Vi ønsker å optimalisere driftsanlegget. Vi kan fortsatt gjennomføre tiltak som går på styring av tekniske anlegg som ventilasjons- og varmeanleggene. Vi har satt i gang en gruppe som skal arbeide med dette fremover. Ellers arbeider vi med etterisolering av fasader på for eksempel kjemihallen og kjemiblokk 3. Det er en stor bygningsmasse ved NTNU, og svært varierende kvalitet. Vi arbeider også med å gjenvinne varme fra kjølevannet.

- Alle kan bidra
Nilsen mener likevel at både studenter og ansatte kan bidra til energibesparelser.

- Alle kan bidra! Dette går på holdninger. Kjører man over Gløshaugen eller Dragvoll på kvelden ser man at det fortsatt er mye lys på, og det er unødvendig. Jeg anbefaler at alle gjør som hjemme. Skru av lys når du forlater et rom og PC når du går for dagen.