LESERBREV

Harald Lenschow: Studiekvalitet (RE: Studiepoeng på billigsalg) (22.5.09, 10:33)

Universitetsavisas redaktør er i sin leder Studiepoeng på billigsalg i Universitetsavisa 18. mai. bekymret for studiekvaliteten ved NTNU og peker spesielt på en episode hvor en student besto 3 muliple-choice eksamener på Dragvoll uten noen forberedelser.

Jeg oppfatter hovedbudskapet som en reell bekymring for studiekvaliteten ved NTNU og at nye studieplasser ikke vil bli fullfinansiert, med det resultat at studiekvaliteten svekkes.

I artikkelen Krangler om NTNU-kvalitet i Teknisk Ukeblad den 20. mai gir Dekan for SVT uttrykk for at det ikke kan generaliseres ut i fra en episode med en enkelt student, men uttrykker samtidig at flervalgseksamen kan være uheldig som eneste vurderingsform. Artikkelen i Teknisk Ukeblad holder derimot fokus på det tabloide og sammenblander dette med påstanden om et ”markant skille mellom Gløshaugen og Dragvoll”.

Det er flott at studentrepresentanten i NTNU-styret (og ”stuntkvinnen”) oppsummerer i TU at ”stuntet” som UAs redaktør refererer til: ”- Dette gjelder ikke alle fag på Dragvoll, det er studentene også klare over. Men det er med på å ødelegge studienes rykte, og det er synd for de seriøse studentene”.

I en serie leserinnlegg i Universitetsavisa av Bell, Digernes, Feilberg, Rolandsen, Aune og Lenschow i januar og februar i år ble det forsøkt startet en debatt med ledelsen om studiekvaliteten ved NTNU, med bl.a. fokus på studiepoeng, karaktersystem, arbeidsinnsats, etc.

I en figur er 36 emner ved NTNU evaluert i perioden 2001-2006 bl.a. mht studentenes studieinnsats, læringsutbytte og oppnådd karakter. Den viser stor variasjon med hensyn til den tid studentene investerte per studiepoeng i emner ved NTNU, uavhengig om vi betrakter Dragvoll- eller Gløshaugenmiljøene. Dette er urovekkende med hensyn til studiekvaliteten.

I Statusrapporten for Kvalitetsreformen i høgre utdanning (st.meld. nr. 7, 2007-2008) gis det uttrykk for at det er vanskelig å måle om reformen har økt kvaliteten i utdanningen. Men den problematiserer bl.a.: ”om hvorvidt kvalitetssystemene som nå er etablert, kobler ansatte og studenter fra kvalitetsarbeidet heller enn å involvere dem. ... Det kan ifølge evalueringen se ut som det er et uutnyttet potensial for nytenkning i kvalitetssikringssystemene.”

En kontinuerlig utvikling av studiekvaliteten ved NTNU krever åpenhet, innsats og tillit mellom studenter, faglærere og ledelse. Evalueringene må tas på alvor. Evalueringene bør betraktes som en integrert del av utdanningen hvor fokuset er evaluering FOR læring (løpende, utviklingsorientert) framfor evaluering AV læring (kontroll). Dette bidrar til å forsterke læringsmål (både i det enkelte emnet og i studiet i sin helhet, mao. helhet og sammenheng i studiene), og styrker både utdanningen og rekrutteringen til forskning og arbeidsliv.

Studiekvalitetsdebatten kommer ofte bare såvidt til overflaten før den forties, og det kan være fristende å hevde slik Marianne Dæhlen og Anton Havnes gjorde i sin kronikk, Studentenes innsats – institusjonens ansvar? i Aftenposten 19. august 2003 (!): ”Det er snarere institusjonenes krav enn det faglige interessante som driver studentene til innsats, og dette er bekymringsfullt”.

Harald Lenschow
Network Learning Lab