FINANSKRISA RAMMER
15 mill. forsvant (28.5.09, 12:05)

Finanskrisa førte til at NTNUs stiftelser for stipender til studenter og ansatte ble tappet med 15 millioner kroner i fjor. Dermed får flere nei på sine søknader.

I fjor ble 28 av NTNUs stiftelser redusert med 15 millioner kroner. Nils Christian Meland er stiftelsessekretær og har registrert at det i år er færre som har fått støtte, og at de har mottatt mindre beløp enn tidligere.

I fjor ble stiftelseskapitalen 15 millioner kroner slankere på grunn av finanskrisen. Nedgangen på nesten 18 prosent betyr mindre penger til disposisjon for NTNUs studenter og ansatte i år.

Mindre til fordeling
NTNUs 28 stiftelser, som i fjor var på til sammen 80 millioner kroner, er nå kun på 65 millioner. I vår ble 1,5 millioner satt av til fordeling til studenter og ansatte ved NTNU, noe som er en halv million mindre enn i fjor. Den kraftige nedgangen gir utslag i fordelingene, og mindre penger til studenter og ansatte som søker på stipendene.

- Resultatet er at vi har innvilget færre søknader og mindre beløp, sier stiftelsessekretær og seniorkonsulent, Nils Christian Meland, ved NTNUs Personalavdeling.

Det er UNIFOR (Forvaltningsstiftelsen for Stiftelser og Legater) i Oslo som administrerer stiftelsene og har kontakt med forvalterne, mens Fellesstyret for NTNUs stiftelser foretar endelig vedtak av tildelingen, basert på vurdering fra ulike fagkomiteer som behandler søknadene. Meland forteller at NTNU valgte å dele ut mindre enn UNIFOR sin anbefaling, slik at tildelingene ikke spiste av grunnkapitalen til stiftelsene, og dermed reduserte fremtidige avkastninger. UNIFORs anbefaling er å bruke 4 prosent av egenkapitalen, mens Fellesstyret for NTNUs stiftelser valgte å bruke kun 3 prosent av egenkapitalen.

FAKTA

Fellesstyret for NTNUs Stiftelser vedtar tildelinger fra 28 ulike fond, legater og stiftelser. Pengene fra disse skal stimulere forskning og utvikling, og komme studenter og ansatte til gode I tillegg kommer andre stiftelser som har egne styrer. De største stiftelsene er Legat til Henrik Homans minne og Norges Tekniske Høgskoles Fond. Stiftelseskapitalen på disse ble i fjor redusert med 15 millioner kroner, og var ved årsskiftet på til sammen 65,5 millioner kroner. I år har færre søkere fått innvilget støtte, og støttebeløpene er mindre enn tidligere. Det er UNIFOR i Oslo som tar av seg forvaltning av stiftelsene, samt mottak av søknader, mens Fellesstyret for NTNUs stiftelser foretar endelig tildeling, etter råd fra NTNUs egne fagkomiteer. Majoriteten av stiftelsene skal disponeres til prosjekter innen sivilingeniør eller sivilarkitektstudiet

Stiftelseslovens pålegg om stor nok fri egenkapital førte videre blant annet til at to av de totalt 28 stiftelsene rett og slett ikke delte ut midler i år.

Færre tildelinger
Litt av årsaken til at færre har fått tildelt midler er også at det fra i år av var mulig å få innvilget støtte fra flere ulike stiftelser, i motsetningen til tidligere år hvor man bare fikk innvilget det største støttebeløpet om man søkte på flere ulike tildelinger.

- I fjor vår var det like mange søknader, men flere tildelinger. Når flere søkere også i år har søkt på flere forskjellige stiftelser, har derfor færre enkeltpersoner mottatt penger, sier han.

For Homans legat, som er det største legatet for stipend til studentreiser, har prioriteringslisten blitt anvendt for første gang. Blant annet prioriteres studiereiser i forbindelse med diplomoppgaver eller gjennom IAESTE foran studiereiser i Norden. Tidligere år har ikke disse kriteriene blitt anvendt, men i år fikk ingen søkere tilskudd til reise i Norden, ifølge Meland.

Mangelfulle søknader
Universitetsavisa skrev i fjor om hvordan mye av pengene til fordeling har blitt ført tilbake til kapitalen, rett og slett fordi søkerne ikke har lest utlysning og retningslinjer godt nok. Meland sier at flere av fagkomiteene gjør et omfattende arbeid med gjennomgang av mange og til dels omfattende søknader før de lager tilråding.

Han mener utviklingen går i riktig retning, men at det fortsatt er for mange som sender inn søknader som ikke kvalifiserer til vurdering på grunn av manglende vedlegg, og gale prosjekter.

- Fagkomiteene har uttrykt at de er overrasket over at ikke flere leser vedtektene og retningslinjene godt nok, sier han.

I år var det også to stiftelser som ikke delte ut midler på grunn av manglende kvalifiserte søknader. Nordea Bank Norges legat til NTNU og Christiania Spigerverks og Gunnar Schjelderups legat til NTNU. Meland forteller at begge stiftelsene er mer spesifikke med tanke på hva som støttes, og at det dermed kan være færre prosjekter som potensielt kan motta støtte fra disse stiftelsene.

Positiv utvikling
Trenden går likevel i riktig retning, og avstanden mellom midler til disposisjon, og midler som blir utdelt, minker stadig. I 2007 ble nesten halvparten av midlene som var satt av til fordeling, ført tilbake til stiftelsene på grunn av lav søkermasse og mangelfulle søknader. Blant annet ble kun 18 av 86 søknader på Henrik Homan legatet innvilget, mye på grunn av manglende søknadspapirer. I fjor ble noe ført tilbake, mens i år regner Meland med at bortimot alle midlene blir fordelt.

- Jeg regner med at alle midlene fra dette fondet ryr ut i år, men det har jo også noe å gjøre med at det er færre penger til fordeling.

Meland har også registrert at det er flere utenlandske stipendiater og studenter som søker, og får innvilget støtte.

Bergen og Oslo større
Til tross for at reduksjonen ved NTNU var rekordstor, var den trolig også brutal for Universitetet i Bergen (UIB) og Universitetet i Oslo (UiO). Før finanskrisen hadde UiB 1,3 milliarder kroner i stiftelseskapital, noe som tilsvarer et stiftelse som er over 15 ganger størrelsen på NTNUs fondsporterfølje. Meland synes ikke det er rart at NTNU blir en mygg i forhold til andre universiteter, med tanke på stiftelsesstørrelsene.

- Bergen er en liten storby, og Trondheim er en stor småby. De har historisk sett hatt mye handel, industri og skipsfart, noe som også vises på deres tilhørende stiftelse og stiftelser.

Av Dina Aspen (tekst og foto)