LESERBREV

Terje Høe: Vindkraft og energirensing (29.5.09, 09:03)

Jeg har blitt litt inspirert av prof. Odd W Andersen´s debattinlegg om vindkraft og gassrensing. Selv har jeg lang erfaring med planlegging og bygging av energitekniske anlegg. Det er påfallende med vår energidebatt at svært få med faktakunskap deltar i debatten. I den sammenheng er Odd W Andersen et gledelig unntak. Det er få med faktakunskap som reiser spørsmål til vår energipolitikk. Eller som etterlyser kost/nyttefaktoren til milliardinvesteringene som foreslåes.

La meg ta frem følgende eksempel.

Ved planlegging og bygging av energitekniske anlegg, ved energisparende tiltak og ved reduksjon av farlige utslipp forventes det at kost/nyttefaktoren beregnes. I tillegg til den økonomiske kost/nyttefaktoren så skal miljøfaktoren også presenteres. La meg ta et eksempel.

Vi har i dag sikre data for hva det koster i investeringskostnader og driftsutgifter å etablere en vindmøllepark. Da skal alle kostnadene med. Det omfatter bygging av veier for nødvendig transport, byggig av kraftlinjer og bygging av vindmøllene. Skadene på miljøet og fugleliv kan også tallfestes. Ved presentasjon av nye vindkraftprosjekter må en forvente at totaløkonomien og miljøeffekten tallfestes og presenteres.

I tillegg mangler ofte en vesentlig beregning prosjektenes energinytte og effektnytte, hvilket tidligere var en selvfølge ved planlegging og bygging av våre vannkraftanlegg. Den såkalte effektnytten i et vindkraftanlegg mangler.

Betydningen av energinytten har mindre betydning i dag. Vi er ikke i samme grad som tidligere avhengig av flerårsmagasiner og tørrårsdekning. Med de nye kraftkablene til kontinentet er vi en del av det europeiske elkraftsystemet. Norske vannkraftmagasiner kan fylles opp med elektrisk kraft produsert med norsk gass og i norskeide kraftverk på kontinentet, hvor Statkraft er eier av flere store kombinerte gass- og dampdrevne kraftverk. Som storeksportør av vannkraft kan norske elkraftkontrakter dekkes opp med norsk gasskraft fra norskeide anlegg i Tyskland dersom det er behov. På Kårstø har vi bygget verdens største varmekraftverk uten CO2-utslipp. Det står stille fordi vi har ikke behov for kraften.

Betydningen av kraftanleggenes effektnytte blir derimot stadig viktigere. Hva er effektnytte. La meg vise til et eksempel.

Det første norske vindkraftanlegget ble bygget på Frøya. Anlegget skulle gi innbyggerne sikker og billig strøm. Men vindkraft er i høyeste grad usikker. Ofte blåser det for lite eller det blåser for mye. For å sikre strømleveransen måtte det bygges dieselaggregater. Effektnytten for vindkraftanlegget er null. Investeringen og drift av reservekraftanlegget, til dieselanleggget, må innkalkuleres i vindkraftanleggets investerings- og driftsbudsjett.

Det kontinentale elsystemet er effektdimensjonert. Men også i vårt land får effektnytten større betydning. Den kan avhjelpes ved sette inn flere generatorer i eksisterend vannkraftanlegg, eller ved å bygge nye kraftlinjer. Den kan også avhjelpes med gasskraft slik som på Aukra.

Terje Høe
energirådgiver