LESERBREV

Øyvind Håbrekke: Vilje til forskning (29.5.09, 09:18)

Regjeringen la nylig frem forskningsmeldingen “Klima for forskning.” Denne viser at det er behov for regjeringsskifte for å få en målrettet satsing. Den rød-grønne regjeringen har ikke tilstrekkelig ambisjoner for norsk forskning.

Kunnskap og refleksjon som er skapt gjennom forskning, er mye av grunnlaget for vår moderne sivilisasjon. De enorme materielle fremskritt vi har sett de siste hundre år er i stor grad resultat av forskning. Samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning har gitt oss nødvendig forståelse av, og evne til kritisk tekning om samfunnsutviklingen. Søken etter ny kunnskap er en grunnleggende drivkraft i mennesket og en drivkraft for videre utvikling.

Målet om tre prosent Det har lenge vært et mål at den samlede norske forskningen skal utgjøre tre prosent av BNP, der staten skal stå for en prosent og næringslivet to prosent. Forskningsmeldingen som Bondevik 2-regjeringen la frem i 2005 ønsket å nå dette målet innen 2010. Nå har Regjeringen fjernet forpliktelsene til når målet skal nås, og betegnet det som et langsiktig mål å nå tre prosent av brutto nasjonalprodukt..

I krisetider, der næringslivet kan ha problemer med å prioritere forskning, er det viktig at staten kan stille opp og yte sin del av innsatsen. Derfor vedtok KrFs landsmøte nylig at staten skal nå en prosent av BNP i forskningsfinansiering i løpet av neste stortingsperiode. Rektorene ved de syv universitetene i Norge har nylig fremmet det samme kravet til forskningsmeldingen.

Forskningsminister Tora Aasland har svart kritikerne av meldingen med å vise til meldingens overordnede forskningspolitiske mål. Hun mener fokus på et prosentmål som andel av BNP er et snevert fokus. Ja, de forskningspolitiske målene er viktige og det er riktig at forskningspolitikken trenger en bredere fokus enn ett kvantitativt mål. Men det statsråden glemmer, eller ikke har tatt innover seg, er at i den politiske hverdagen er kampen om prioriteringer og kroner knallhard, og forpliktende kvantitative mål er en avgjørende brekkstang for å oppnå resultater. Regjeringen har for øvrig liknende prosentmål på andre sektorer. Statsrådens manglende forståelse for dette kan være noe av årsaken til det manglende gjennomslag forskning og høyere utdanning har hatt i denne regjeringen.

Fremtidens oljenasjon Regjeringen fremmer i forskningsmeldingen flere andre indikatorer for å måle norsk forskningsinnsats. Dette er begrunnet i blant annet; “vår næringsstruktur og betydningen av petroleumssektoren gjør at Norge kommer uforholdsmessig dårlig ut i internasjonale sammenligninger knyttet til BNP-mål.” Med andre ord mener Regjeringen at på grunn av Norges høye inntekter fra petroleumssektoren så trenger ikke forskningsinnsatsen å være like stor som andre land. Dette gir grunn til å spørre om Regjeringen fortsatt ønsker at Norge først og fremst skal være en oljenasjon, fremfor en fremtidsrettet miljønasjon.

Det er nettopp behovet for å skape grunnlaget for ny næring etter oljen som gjør at vi bør satse på forskning nå.

Det er en lang vei fra forskning til produkter på et marked, og derfor er det viktig å tenke langsiktig nå.

Evnen til å utnytte kunnskapen må utvikles parallelt med opptrapping av forskningsinnsatsen. Immaterielle rettigheter (IPR) må få økt oppmerksomhet. Det blir stadig viktigere for næringslivet å registrere sine industrielle rettigheter. Bevisstheten om dette må økes. Et viktig skritt er å løfte temaet inn i høyere utdanning på alle relevante områder.

Ny regjering Regjeringen fikk en dårlig start ved å innføre et hvileskjær i norsk forskning. Nå har de lagt frem en ny forskningsmelding som viser at hvileskjæret ikke er over, og at ambisjonene fortsatt er fraværende. Djupedal sier han kjempet mot hvileskjæret, og Universitetsavisa og andre medier har meldt at Tora Aasland foreslo for regjeringen at de offentlige forskningsbevilgningene skulle nå en prosent av BNP innen neste stortingsperiode. Dessverre har ikke regjeringen prioritert forskning.

Samarbeidsregjeringen innførte i 2002 Norges største satsning på FoU i næringslivet gjennom SkatteFunn-ordningen. Forsknigsmeldingen sier at: “Statistisk sentralbyrå presenterte i 2008 en bred evaluering av Skattefunnordningen. Hovedkonklusjonen er at ordningen virker etter hensikten og utløser mer forskning i næringslivet.

Årlig er det nå flere tusen foretak over hele landet som gjennomfører forskningsprosjekter med støtte fra Skattefunnordningen.” Likevel har regjeringen strammet inn og svekket ordningen.

Norge trenger en sterkere satsning på forskning og staten bør gå foran ved å øke de offentlige forsknignsbevilgningene. Da trengs det en regjering med ambisjoner og forpliktende mål.

Øyvind Håbrekke
Førstekandidat til stortingsvalget, KrF i Sør-Trøndelag