Flere juksepaver (9.6.09, 07:28)

Så langt i år er det mistanke om flere juksesaker enn antallet for hele 2008. Ved Institutt for statsvitenskap og sosiologi ble det oppdaget 12 tilfeller av plagiat ved en ren tilfeldighet. Mørketallene kan være store.

Ved Institutt for statsvitenskap og sosiologi (ISS) er det mistanke om 12 tilfeller av juks i forbindelse med semesteroppgaver. Det dreier seg om plagiat i alle tilfellene, forteller førstekonsulent Stig Arve Sæther.

KARIN DYRSTAD: - Rullet opp 12 juksesaker på instituttet - ved en tilfeldighet. Foto: Privat.

- Ren tilfeldighet
Årsaken til det høye antallet ved ISS er spesiell, forteller forskerstipendiat Karin Dyrstad, som initierte gjennomgangen av semesteroppgaver:

- Jeg og en kollega kom over det første tilfellet av plagiat helt tilfeldig, sier hun. – To oppgaver fra samme semester virket ved første øyekast veldig like. Når saker oppdages så vilkårlig, hva ville en større gjennomgang fortelle oss? Instituttet engasjerte deretter to læringsassistenter som ble satt til å krysslese semesteroppgaver. De fant da flere tilfeller. Til slutt endte vi opp med 12 tilfeller ved å sammenligne dette semesterets oppgaver med tidligere semestres, sier hun.

Ca halvparten av tilfellene gjelder studenter i dette semesteret som har drevet litt for tett teamwork, og omtrent halvparten som har "lånt" uten å spørre fra semesteroppgaver innlevert høsten 2008.

Bra oversettelse, men ren plagiat
Blant de mer kuriøse avsløringene var et tilfelle hvor en student tilsynelatende hadde oversatt – ord for ord – fra en oppgave på bokmål, til plettfritt nynorsk. Men altså uten å bringe et gram faglighet inn i arbeidet.

Dyrstad understreker at vårens dugnad har vært et rent ad hoc-tiltak ved instituttet. Hun kjenner heller ikke til andre enheter ved SVT-fakultetet som har gjennomført denne type gransking. Tiltaket ved ISS har vært det første av sitt slag.

Liten risiko for å bli tatt
Dette forteller om store mørketall, mener hun. Det ble levert ca 180 semesteroppgaver i emnet SOS1002 denne våren, ifølge Dyrstad. Det skulle tilsi nesten 10 prosent juks.

- Når to tilfeller oppdages rent tilfeldig, forteller det at risikoen for å bli tatt er svært liten, mener Dyrstad.

Det er ikke foretatt tilsvarende kontroller på de andre emnene ved instituttet.

Stipendiaten tror ikke hennes institutt er noe verre enn andre.

FAKTA

Juksesaker ved NTNU: 2000: 3 2001: 6 2002: 2 2003: 1 2004: 13 2005: 11 2006: 14 2007: 9 2008: 6 Så langt i 2009: 14-15 Kilde: Studieavdelingen

Programvare kommer
Situasjonen skriker etter programvare som kan oppdage plagiat mye enklere og mer effektivt enn ved manuell krysslesing, mener stipendiaten.

Seksjonssjef Knut Veium i Studieavdelingen opplyser at det nå er tatt en avgjørelse på at et tekstgjenkjenningsprogram skal kjøpes inn ved NTNU. Ephorus heter programmet, som også er valgt av universitetene i Bergen og i Oslo. Programmet skal først prøves ut ved en utvalgt enhet i et halvår, før det blir tatt en eventuell beslutning om full utrulling, ifølge Veium.

Klagenemda bestemmer
Anne Marie Snekvik ved Studieavdelingen opplyser at det i tillegg til sakene ved ISS er oversendt ytterligere to-tre saker til Klagenemda for studiesaker. Det forteller sannsynligvis at antallet mistanker om juks er kunstig lavt. Hadde lignende dugnader som ved ISS blitt gjennomført, hadde sannsynligvis antallet saker oversendt Klagenemda vært betydelig høyere.

I Klagenemda sitter det fem personer. Arbeidet er ledet av en ekstern jurist, forteller Snekvik. Øvrige medlemmer er vitenskapelige ansatte og studenter. Klagenemda er det eneste organet ved NTNU som har myndighet til å annullere eksamensresultater og, i de mest graverende tilfellene, utestenge studenter i et år.

Ifølge Snekvik ender de fleste sakene med ”fellende dom” i Klagenemda.

Det er så langt i år kommet inn flere juksesaker enn for hele 2008 (seks). Klagenemnda ved UiO rapporterer at det der hittil i år har vært innmeldt totalt ni saker vedrørende fusk, eller forsøk på fusk, ifølge Universitas.

NTNU bommer på juks – artikkel I Universitetsavisa, januar 2009

Av:Tor H. Monsen