- Godt språk kan ikke vedtas (10.6.09, 07:40)

- Gode forsetter om bedre språk er vel og bra. Men godt språk kan ikke vedtas, sier professor Anna Midelfart ved DMF. Den tsjekkiskfødte professoren etterlyser bedre språkopplæring på engelsk – samt mer realistiske forventninger til bruken av nynorsk ved NTNU.

Professor Midelfart er født og oppvokst i daværende Tsjekkoslovakia. Hun har levd hele sitt yrkesliv i Trondheim og ved NTNU, og merker godt de ekstra utfordringene dette gir for språklig formidling.

- Ikke minst gjelder dette nynorsk. Man kan ikke forvente av en fagperson med utenlandsk opprinnelse å skulle kunne formulere gode eksamenstekster på nynorsk, mener hun.

NTNUs styre vedtok nylig nye språkpolitiske retningslinjer for universitetet. I dokumentet heter det at ”Retningslinjene gir konkrete anvisninger av oppgaver og ansvarsfordeling for hvordan du som tilsatt og student ved NTNU kan utøve din praktiske språkbruk.” Her anføres forventninger om økt innsats for å forbedre sitt språk som formidler og underviser – på begge målformene, samt engelsk.

Anna Midelfart er født og oppvokst i daværende Tsjekkoslovakia. - Man kan ikke forvente av utenlandskfødte at dee skal kunne formulere gode eksamenstekster på nynorsk. (foto: Synnøve Ressem)

Professor Midelfart stiller seg undrende til at disse fordringene kommer i vedtaks form.

Godt språk gjennom pleie og fornyelse
- Det er gode tanker som presenteres her, men bedre språk kan ikke vedtas. Mitt anliggende er at språk kan ikke behandles som en administrativ bestemmelse, men som en ferdighet som trenger pleie, fornyelse og kontinuerlig tiltak for forbedring, sier hun.

Der det krøller seg i særlig grad, er når man kommer fra utlandet og møtes av forventinger om å beherske nynorsk.

- Er det slikt at alle vitenskapelig ansatte ved NTNU - også de med utenlandsk bakgrunn – forventes å beherske begge målformer? Hvilke tiltak vil sikre at denne bestemmelsen ikke blir et luftslott? Hvordan skal vi tiltrekke oss internasjonalt gode lærekrefter dersom de må lære seg norsk i to former, og blir sjeldent gode i begge to?

Mye kan gjøres
Dette er spørsmål professor Midelfart stiller seg. Medisinprofessoren viser til at det er mye som kan gjøres for å forbedre språkkunnskaper både blant ansatte og studenter ved norske universiteter.

- Kontinuerlig tilbud med språkkurs, gjerne av native språklærere har gjort underverker i Øst- Europa hvor man tilbyr for eksempel medisinstudium på engelsk med god assistanse for lærere for å perfeksjonere seg . Kontinuitet er meget viktig, ikke i form av 3-dagers kurs, det hjelper få, understreker hun.

Forventninger om at alle snakker og skriver godt engelsk er overdrevet i Norge, konstaterer professor Midelfart.

- Jeg ser det meget godt på studentoppgaver og på stipendiater i startfasen. Her er det mye man kan forbedre ved å tilby kurs/chat grupper, kurs i formulering og i språkvariasjon.

- Språket trenger pragmatisk tilnærming og hensyn til individuelle variasjoner. Administrative bestemmelse synes å være lite til hjelp, avslutter professor Anna Midelfart.

Av Tore Oksholen