Juks eller uvitenhet? (12.6.09, 09:32)

Det kommer til å bli langt farligere for studenter å bedrive tvilsom siteringspraksis når nå NTNU går til anskaffelse av antijuksprogrammer. Men hva er juks og hva er uvitenhet? NTNUs kurstilbud om riktig anvending av kilder når knapt en av fire studenter.

Universitetsavisa viste nylig til at det så langt i 2009 er rapportert om flere juksesaker enn for hele 2008. Nå har NTNU besluttet å gå til anskaffelse av et program for tekstgjenkjenning, Ephorus. Det kan være grunn til å tro at antall plagiatsaker og tilfeller av tvildom siteringspraksis vil øke.

INGAR LOMHEIM: - Institusjonene må ha en bevisst politikk på problemet rundt plagiering. Den tidligere direktøren for UBiT mener at universitetene ligger etter høyskolene i arbeidet på området. Foto: Tor H. Monsen.

I en slik situasjon spør den tidligere direktøren for Universitetsbiblioteket i Trondheim (UBiT) Ingvar Lomheim om ikke NTNU har et ansvar for å gi alle nye studenter tilstrekkelig opplæring, all den tid juks har alvorlige konsekvenser for studentene det gjelder.

Kurser en av fire studenter
Universitetsbibliotekene ved NTNU har tilbydd kurs i informasjonskompetanse, inkludert oppgaveskriving og siteringspraksis, i en årrekke. I dag har kun to av de syv fakulteter et mer eller mindre obligatorisk tilbud til studenter, ifølge den tidligere UBiT-sjefen.

Til sammen når UBiT mellom 20 og 25 prosent av studentmassen med sitt kurstilbud.

- Det er for dårlig, kommenterer Lomheim.

Økende problem
- Blant annet viser Universitetsavisas artikkel at problemet med plagiat har tiltatt med årene, mener Lomheim. – Da er det særs viktig at institusjonene har en bevisst politikk på dette.

Universitets- og høyskolerådet publiserte nylig en rapport om misligheter og irregulariteter i UH-sektoren. Rapporten rangerer ulike former for etiske og juridiske overtramp innen forskning og undervisning i forhold til sannsynlig forekomst og alvorlighetsgrad.

Plagiat blir vurdert til en score på 24 av 30 mulige. Arbeidsgruppen som har utarbeidet dokumentet peker på internettrevolusjonen og Kvalitetsreformens økte bruk av hjemmeeksamener som noen av forklaringen.

Program som Ephorus avslører flere tilfeller enn før. Arbeidsgruppen mener dette enten kan tyde på en økende ukultur, eller at problemet synliggjøres bedre med mer effektive kontroller.

”Det store omfanget er alene grunn for institusjonene til å anse dette som et viktig risikoområde”, mener arbeidsgruppen.

Nytt læringsmål?
Lomheim mener innføring av et informasjonskompetanse som nytt læringsmål i Studieforskriften kan være veien å gå.

Juridisk rådgiver Anne Marie Snekvik ved NTNU ser ikke bort fra at en overordnet formulering om kjennskap til vitenskapelig kjøreregler kan være aktuelt.

Rettsvern?
Det er Klagenemda som behandler juksesakene ved NTNU, og ilegger reaksjoner.

Kan man forvente at studenter følger reglene når ikke alle kjenner hvilke regler som gjelder, for eksempel riktig siteringspraksis?

- Dette har selvfølgelig vært en problemstilling i mange saker, det vil si om studenten har fusket med vitende og vilje. Etter loven er det ikke et krav om at studenten må ha hatt til hensikt å jukse, også grov uaktsomhet rammes. De bør kjenne til reglene for sitering når de studerer ved et universitet. Hvilket betyr at dersom studenten har opptrådt grovt klanderverdig så vil studenten kunne få eksamen annullert og bli utestengt selv om han eller hun ikke hadde til hensikt å jukse, forklarer Snekvik.

Hvordan skilles forsett fra en ”arbeidsulykke” eller ren og skjer uvitenhet?

- Vurderingen er nokså skjønnsmessig. Saker kan uansett bli løst tidligere i prosessen gjennom sensuren, hvor en innlevering rett og slett blir vurdert som en dårlig eller umoden besvarelse.

I NTNUs retningslinjer ved behandling av juksesaker heter det:

”Det kan imidlertid være nødvendig å skille mellom hva som kvalifiserer for å kunne betraktes som fusk, og hva som bare er en faglig umoden og dårlig besvarelse. Begrepet fusk må i denne sammenheng vurderes og avgrenses mot prestasjonssvikt.”

Plagiatekspert til NTNU
UBiT kommer til å sette trykk på problemet rundt plagiering i høst. Blant annet arrangerer biblioteket i samarbeid med Studieavdelingen et seminar i oktober, hvor en internasjonal ekspert ved Oxford Brookes University - Jude Carroll - er invitert til å snakke. Lomheim henstiller til faglærere om å kjenne sin besøkelsestid.

Carroll var hovedinnleder på en konferanse i regi av Universitets- og høyskolerådet i april i år. Hun fremhevet blant annet at ”ikke all plagiering er juks” og at plagiering ofte er et resultat av at studenten enten ikke vet hva som er forventet av han eller henne, eller som ikke har forstått hva som er forventet av etisk siteringspraksis. Først som en tredje årsak nevner Carroll juks med forsett i den tradisjonelle oppfatningen.

Hennes oppskrift på å takle problemet er å lære studenter hva som er forventet av dem.

Rektor ved Høgskulen i Østfold: Elin Nesje Vestli – om konferansen Plagiat i UH-sektoren

Av:Tor H. Monsen