Studenter lager fiskeleksikon (15.6.09, 12:57)

Biologistudenter og sportsfiskere så seg lei på mange feil i norsk litteratur om fisk og lagde like godt sitt eget ”Fiskipedia” – en nettbasert oversikt over fiskeslag i norske farvann.

HÅKJERRING: Irvin Kilde er mer kjent som mannen som svømmer med håkjerringer , noe som dokumenteres i denne artikkelen. Foto: Pål Jørgensen

Mange feilopplysninger om fisk fikk tre ildsjeler til å starte arbeidet med å lage et nytt, norsk fiskeleksikon, ifølge masterstudentene i biologi Arve Lynghammar, Irvin Kilde ved NTNU Vitenskapsmuseet, og sportsfisker Tom Ole Holt.

- De spredte kildene som finnes inneholder flere feil for artsbestemmelse. Blant annet er det feil i selv museumsutstillingene av fisk i Bergen og i Oslo, forteller Irvin Kilde.

Halvveis til mål
Trekløveret – som samtlige er dedikerte sportsfiskere – er nå halvveis i dokumenteringen av Norges rundt 300 fiskeslag. Kilde satser på å ha alle fiskeslagene på plass innen jul i år. All fisk skal inngå i en detaljert typehierarki av klasse, orden, familie og art. Biologi, utbredelse og kjennetegn for artsgjenkjennelse er viktige i Fiskipedia – som riktignok ikke er en åpen nettdugnad for alle interesserte, som den mer kjente Wikipedia.

- Selv om Fiskipedia ikke er tenkt å bli lik Wikipedia, vil relevante bilder og informasjon innsendt av publikum fortløpende bli lagt ut, så på den måten kan alle bidra.

Ønsker bilde av fangsten din
Studentene stiller sin kompetanse til rådighet i sommer for sportsfiskere som er i tvil om hva som henger på kroken.

- Send gjerne to-tre bilder fra siden av fisken, gjerne også nærbilde av spesielle kjennetegn. I tillegg ønsker vi å vite hvor fisken ble fanget, understreker biologistudenten.

Mange arbeidstimer
De tre ildsjelene har ikke oversikt over hvor mange arbeidstimer det er nedlagt så langt, men at mye arbeid ligger bak, er det liten tvil om.

- Det blir givende i det øyeblikk folk begynner å bruke sidene, sier Kilde.

Kontinuerlig oppdatering
Å oppdatere og vedlikeholde en vitenskapelig oversikt over Norges fiskeslag, er både arbeidskrevende og kostbart. I alle fall hvis store flerbindsverk skal utgis i stadig nye utgaver.

I takt med varmere farvann og klimaendringer, blir eet stadig viktigere å følge utviklingen hva gjelder bestandene. Her ligger Fiskipedias styrke, ifølge Kilde.

Kan man i tillegg ”wikifisere” publiseringsløsningen, kan oppdateringen bli langt mer håndterlig, og eventuelle feil bli påpekt og rettet opp på en langt enklere måte.

(Forsidefoto: Ålekvabbe. Foto: Irvin Kilde)

Av:Tor H. Monsen