BUDSJETT 09
- Mens gresset gror, dør kua (17.6.09, 11:56)

Denne frustrasjonsmeldingen kom fra styremedlem Svein Lorentzen under budsjettdiskusjonen ved onsdagens styremøte. Styremedlem og makroøkonom Ådne Cappelen: - Jeg begriper ikke dette.

Økonomidirektør Frank Arntsen ga styret en orientering på instituttøkonomien ved NTNU, samt den overordnede budsjettsituasjonen for universitetet. Den beste måten å beskriver instituttøkonomien syntes å være oppsummert slik: Den er variert. Generelt har instituttene fått økt sine budsjett fra 2008 til 2009 med 9 prosent, mens 44 institutter har opplevd en reell økning i antall kroner å rutte med.

Nøkkelspørsmålet er hvor stor andel lønnskostnadene utgjør, og her varierer situasjonen. Snittet er på åtti prosent, og den har ligget fast siden 2005. Totalt har 25 institutter opplevd en nedgang, 23 en oppgang i lønnsandelen i perioden 2005-2008.

Like mange institutter – 16 – har en lønnsandel under åtti prosent og mer enn nitti prosent. Faktisk har tre NTNU-institutter en lønnsandel over hundre prosent. – De har en utfordring, var økonomidirektørens kommentar.

Samtidig har instituttene fått økt sin eksternfinansiering med 25 prosent siden 2005. Totalt sett kunne man tro at instituttøkonomien generelt ved NTNU er grei. Men man har strukturelt et problem, kunne Arntsen fortelle.

- Vi greier ikke å fange opp positive budsjettavvik raskt nok. Dilemmaet er dette: Vi trenger mer ressurser, samtidig greier vi ikke å bruke opp pengene i henhold til budsjettet.

Spriket øker gjennom året
Situasjonen er som følger: Spriket mellom budsjett og reell pengebruk øker gjennom budsjettåret, fra moderat første tertial til ganske mye kraftigere tredje tertial. Dette gjentar seg fra det ene budsjettåret til det neste, har økonomiavdelinga analysert seg fram til.

Dermed blir instituttene sittende igjen med opphopte midler de ikke får brukt. Tidligere har de fått lov til å ta med seg disse pengene inn i neste budsjettår, men nå har styret satt et tak på hvor mye dette skal få være.

- Vi har nå tett kontakt med fakultetene for å komme disse problemene i møte. I dette arbeidet har vi lagt inn langt større usikkerhet i prognosene i år enn tidligere år, fortalte Arntsen.

Gir ofte opp
Økonomidirektørens instruktive gjennomgang vakte en viss bestyrtelse rundt styrebordet. Kristin Dæhli berettet om en arbeidshverdag hvor forelesere løper fra undervisningsrom til undervisningsrom, på jakt etter en overhead med lyspære som virker.

- Ofte må de gi opp jakten, sa hun.

Svein Lorentzen kommenterte at man åpenbart har en klassisk situasjon hvor kua dør mens gresset gror. Han spurte økonomidirektøren om det ikke var mulig å iverksette flere strakstiltak, hvor man for eksempel benyttet ledig håndverkerkapasitet til å utføre nødvendig vedlikehold rundt om på campus.

Arntsen uttrykte sympati for tanken, men:

- Vi har ganske enkelt ikke administrativ kapasitet. Vi holder allerede i så mange prosjekter at vi skal jobbe hardt for å holde kvaliteten på det arbeidet vi holder på med.

Også Ådne Cappelen, som er forskningsdirektør i Statistisk sentralbyrå med makroøkonomi som spesiale, delte Dæhlis og Lorentzens bestyrtelse.

- Her er fakultetene og instituttene stinn av gryn, har vi da mer penger å gi dem? Jeg begriper ikke dette.

- Spørsmål om tillit
Rektor Torbjørn Digernes kommenterte dette tilsynelatende paradokset slik:

- Vi vil slå beina under budsjettstyringssystemet vårt dersom vi skulle begynne å gå inn i instituttøkonomiene fra økonomidirektørens nivå.

Digernes minnet også om at mye av disse pengene kommer fra ekstern virksomhet ved instituttene.

- Vi vil pådra oss et alvorlig tillitsproblem om vi sentralt skulle begynne å inndra midler som instituttene har skaffet seg gjennom private midler utenfra.

Av Tore Oksholen