MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  >  Stempling: Tromsø innfører ikke
  >  Sett denne ørnen før?
  >  Fant jernalderens “missing link”
  >  130 universitetsansatte kan miste jobben
  >  Nytt forskningssenter for stamceller
  >  Skriver Svalbardbok
  >  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  >  To nye erstatningssaker
  >  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
  > 

  BILDESERIER
  >  Immatrikuleringen 2009
  >  Festmøtet 2009
  >  Kreator 09
  >  Bildesymfoni
  >  Finanskrisen i pepperdeig
  >  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  >  Badekarpadling 2008
  >  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  >  Immatrikulering 2008
  >  Shell Eco-Marathon
  >  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

LESERBREV

Tore Prestvik: Fossilt brennstoff igjen (17.6.09, 14:41)

Jeg er ikke sikker på at metangassen på Saturns måne Titan fortjener å bli tildelt en sentral rolle i en diskusjon om opprinnelsen til Jordas naturgass, kull og olje. Saturn og Jorda er del av samme solsystem og begge har måner. Men Saturn befinner seg vesentlig lenger unna den sentrale stjerna (Sola) og har dermed vesentlig kaldere ”klima”, akkurat som temperaturen på de aller innerste planetene (Venus og Merkur) er vesentlig høyere enn på Jorda. I motsetning til Titan er Jordas (= vår) måne ganske bra utforsket og det er ingen ting som tyder på at den inneholder forekomster av naturgass. Med andre ord: Det er godt mulig at planeter og måner i samme solsystem er forskjellige.

Jeg skrev i mitt første innlegg at ”karbonet må ha vært tilstede helt fra dannelsen av jorda, mest sannsynlig i form av metan”. Men det betyr ikke at karbonet fremdeles foreligger som metangass.

Man har data som viser at jorda ble differensiert til kjerne, mantel, skorpe og atmosfære meget tidlig etter dannelsen (ca 4,6 milliarder år siden). De tyngste komponentene er konsentrert i kjernen (hovedsakelig legeringer av jern og noe nikkel), magnesiumrike silikater/oksider er konsentrert i mantelen og lettere silikater i jordskorpa. Jordskorpa er under kontinuerlig utvikling ved differensiasjon av materialet i den øverste del av mantelen. Det er generelt akseptert at det fremdeles kan være mindre mengder av juvenile gasser (for eksempel metan) i jordas indre og at noen av disse kan danne ”forekomster” som er aktuelle for utvinning. Man regner for øvrig med at enorme mengder metan er bundet i de områdene på Jorda som har permafrost og at disse kan frigis til atmosfæren ved varmere klima..

Grunnstoffet karbon finnes i mange forskjellige forbindelser. Den mest reduserte formen er i gasser som metan, noe etan og mindre mengder propan, butan osv. Etter at livsprosessene slik vi kjenner dem startet tidlig i Jordas historie, har karbonet blitt omfordelt og finnes nå i mange forskjellige former. I biomasse er karbon bundet til grunnstoffer som hydrogen og oksygen (+ litt nitrogen og svovel) og det er dette som blir til kull, olje og gass ved ufullstendig nedbrytning. Når det gjelder gass, er metan utvilsomt det viktigste produktet fra disse prosessene. Man kan verifisere opprinnelsen til kull, olje og naturgass med forskjellige metoder, for eksempel ved gjenkjenning av ulike biologiske ”spor” eller som sammenligning av forholdet mellom stabile isotoper av grunnstoffer som svovel, nitrogen og oksygen med det som finnes i biomassen.

I elementær form forekommer karbon som mineralene diamant og grafitt og i oksidert form som karbonatmineraler (hovedsakelig kalkspat) i kalkstein/marmor, som karbonat (CO3) og bikarbonat (HCO3) i vann (ferskvann og havet) og som CO2 i atmosfæren. Med mindre Jorda har mottatt karbon fra andre (eksterne) kilder, må summen av alle disse formene for karbon ha vært tilstede siden Jorda ble dannet (og da kanskje hovedsakelig som metangass), eventuelt med fradrag av karbon som kan ha forsvunnet ut i verdensrommet.

Tore Prstvik

 
 
    
 SEND INN LESERBREV TIL
 REDAKSJONEN >>>
 
 FLERE LESERBREV:
Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk (19.1 2010)
 
Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken (15.1 2010)
 
Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut? (13.1 2010)
 
Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK (30.12 2009)
 
Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis (21.12 2009)
 
Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU” (15.12 2009)
 
Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva? (10.12 2009)
 
Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker (10.12 2009)
  Allan Krill: For mappa mi (14.12 2009)
 
Per Carlsen: Læresteder i klemme (7.12 2009)
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme (9.12 2009)
 
Odd W. Andersen: Saltkraftverk (30.11 2009)
 
Arkiv