Pris til unge mattetalenter
(18.6.09, 07:41) Stubbanprisen gis hvert år til de to beste studentene på mastergradsstudiet i matematikk. I år var det Siri-Malén Høynes fra Nordfjord og Eivind Fonn fra Trondheim som ble denne ære til del. John Olav Stubban var professor i matematikk ved NTH fra 1956 til 1974. Stubban og kona Hanna var barnløse og hadde ikke nære livsarvinger. Etter Stubbans ønske ble det opprettet et eget fond i 2001, etter at begge var gått bort.
|
Klar for en mattekarrirere: Prisvinnerne Siri-Malén Høynes fra Stårheim i Nordfjord og Eivind Fonn fra Trondheim tar nå fatt på doktorgradsstudier i matematikk ved henholdsvis NTNU og ETH Zürich. |
Formålet til Hanna og John Olav Stubbans matematiske fond ved NTNU er ifølge statuttene “å belønne lovende unge matematikere ved utdeling av Stubbans matematiske pris. Prisen gis normalt ut årlig til de to beste studentene som er i ferd med å gjennomføre et cand.scient.- eller siv.ing.-studium i matematikk ved NTNU”.
Går løs på doktorgrad
For 2009 er det Siri-Malén Høynes og Eivind Fonn ved Institutt for matematiske fag som hver får en pris på 25.000 kroner, og dermed også inspirasjon til å gå videre på en matematisk karrierevei.
Høynes har skrevet en masteravhandling om operator-algebra, mens Fonns spesialitet er numerikk. Begge har en snittkarakter nær 5.0 og har fått flere smigrende tilbud om jobb og doktorgradsutdanning.
Høynes fortsetter med en doktorgrad ved NTNU, mens Fonn har takket ja til et tilbud om doktorgrad ved ETH (Eidgenössische Technische Hochschule) i Sveits.
|
Elever og kolleger: Dette trekløveret har vært både kolleger og tidligere elever av John Olav Stubban: Professor emeritus Haakon Waadeland hadde han som lærer ved UiO like etter krigen, førsteamanuensis emeritus Per Hag ved Universitetet i Bergen på femtitallet, og professor Kari Hag ved Lærerhøgskolen først på sekstitallet. |
Et eksempel til etterfølgelse
- Stubban ville vært hundre år i år, opplyser matteprofessor Kari Hag, som i flere år var kollega med Stubban. – Jeg synes det er strålende at han tenkte på institusjonen og unge matematiske talenter ved at han la grunnlaget for en slik pris, sier Hag.
Hun hadde Stubban som sin foreleser da hun begynte å studere matematikk ved Norges Lærerhøgskole i 1960.
Etter at Kari hadde levert sin doktorgrad i august 1972, søkte hun og fikk ansettelse som vitenskapelig assistent ved instituttet. Samtidig ble Stubban syk, slik at hun måtte overta hans innføringskurs i matematikk for ingeniørstudentene. Stubban var kjent for å være en meget god underviser, og da studentene evaluerte undervisningen til den ferske foreleseren til jul, fikk Kari høre at ”savnet av Stubban er trykkende”.
Her må det legges til at Kari Hag etter hvert nærmet seg Stubban-nivå når det gjaldt pedagogiske evner. I 1989 fikk hun SINTEF-prisen for fremragende pedagogisk virke.
|
Mesen: John Olav Stubban, 1909 – 94, ville vært 100 år i år. |
Bondegutten som ble matteprofessor
John Olav Stubban vokste opp på gården Stubbflåtten på Monsetjåren i Orkdal, og var en av få professorer av lokalt opphav ved NTH.
Etter Examen Artium ved Orkdal Landsgymnas i 1932 gikk han rett på matematikkstudiet ved Universitetet i Oslo, og ble cand.mag i 1936. Deretter var han lærer ved Orkdal Landsgymnas i to år før han tok matematikk hovedfag ved UiO i 1941.
Fra 1942 til 1953 var han lærer i deskriptiv geometri ved Universitetet i Oslo, og hadde i denne perioden studieopphold ved Universitetet i Liege, Belgia og i Paris. Fra 1953 til til 1955 var han dosent i matematikk ved Universitetet i Bergen, før han ble utnevnt til professor ved NTH i 1956. Han gikk av i 1974 på grunn av sviktende helse. Stubban hadde ry som en meget inspirerende foreleser.
Tekst og foto Arne Asphjell Mer om Stubbanfondet på NTNUs nettsider
|