KRONIKK
HUNT - 25 år for folkehelsen (3.8.09, 13:44)

HUNT kan sees på som et uttrykk for sin generasjon av radikale medisinere som på 1970-tallet så sykdom som dels et produkt av samfunnsforholdene, skriver kronikkforfatteren i sin gjennomgang av helseundersøkelsens historie. HUNT runder et kvart århundre i disse dager.

Sosiolog og skribent Terje Carlsen skrev ovedoppgaven "Men ikke bare for din egen skyld" - om risiko og skjebne i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. Han bidro i boka "Den modene pasienten" (Gyldendal akademisk, 2008).

Vitenmiljøene i verden er i all hovedsak konsentrert rundt universitetene i de større byene. Det finnes så vidt vites ett hederlig unntak: Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. Men hvem kunne tro at nettopp Verdal og HUNT skulle bli sete for et av landets mest dynamisk medisinske forskningsmiljø, og bli gjenstand for oppmerksomhet fra helsemyndigheter og forskere verden over, da den første HUNT-undersøkelsen tok til i Meråker en iskald januardag for 25 år siden?

I kronikken Forskningsformidling - en risikosport? i Trønder-Avisa 24. september 2005, oppsummerte daglig leder ved HUNT forskningssenter, professor dr.med Jostein Holmen, forskningsstiftelsens fremste mål i at det er “et overordnet mål for HUNT er å skaffe kunnskap som kan gi et bedre grunnlag for å drive forebyggende arbeid”. Forebygging skulle altså være navet i hjulet for HUNT.

Radikale medisinere
På den bakgrunn kan en se HUNT som et uttrykk for den generasjonen til dels radikale medisinere som på 1970-tallet så sykdom som dels et produkt av samfunnsforholdene. Og som ville gripe inn for å endre samfunnsforholdene ved å vitenskapliggjøre politikken. Ikke minst sprang engasjementet ut av en undring over at en rik velferdsstat som Norge kunne produserer så mange unge uføre. I så måte skriver HUNT seg inn i en tenkning som sprang ut av den gamle Venstrestaten, som gikk på at man skulle utforme samfunnet "ad udregningens vej”.

Den positivistiske tenkning fikk imidlertid ikke sitt fulle gjennomslag i sosialmedisinen her hjemme først på 1930-tallet. Det var ikke minst i kretsen rundt den sentrale nasjonale strategen, Freiadirektøren Johan Throne Holst, at man for alvor begynte å skissere en ny kurs. Liberalismens tilbakeliggenhet skulle slås tilbake (Slagstad 2001). Holst knyttet til seg flere sentrale personligheter, blant dem den senere professor i hygiene Carl Schiøtz. Schiøtz, som skulle bli sentral i utmeislingen av en norsk sosialhygiene, ble nemlig bedriftslege ved Freia Chokoladefabrikk. Schiøtz reknes som idealvekten og Oslofrokostens far.

Den tenkning som ble utviklet ved Holsts "institutt for samfunnsforskning" skulle bli videreført av den markante Helsedirektør Karl Evang. Og her finnes en direkte forbindelseslinje fra Holst, Schiøtz og Evang til den første HUNT-undersøkelsen (1984-86), som hadde Statens skjermbildefotografering (SSF) som eksekutivorgan. Den første leder for SSF var nemlig tuberkuloseinspektør Otto Galtung (1904-81), en nær venn og elev av Evang. Galtung ble håndplukket av Evang, og var en sterk pådriver i utviklingen av institusjonen. Etter hvert som tuberkuloseepidemien kulminerte, så jo SSF seg om etter andre forskningsfelt (Bjartveit 1997).

Studerte blodtrykk
Men også ved Gruppe for helsetjenesteforskning hos Statens institutt for Folkehelse (SIFF) syslet man med tanker om å vitenskapliggjøre helsepolitikken i form av en større befolkningsundersøkelse. I Verdal fantes det kommunal resepsjon for slikt arbeid nettopp i den nye generasjonen leger som fylte det nye legesenteret i kommunens rådhus. I 1980 blir Jostein Holmen, som senere skal bli en sentral aktør i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, engasjert som stipendiat ved Gruppe for helsetjenesteforskning. Gruppens prosjekt var å studere blodtrykksbehandlingen i allmennhelsetjenesten.

Dermed trengte man et behandlingslaboratorium, ikke med rotter, men med alminnelige pasienter og alminnelige leger, slik gruppens leder, professor Peter F Hjort, uttrykte det i et skrift fra 1984. Sammen med den entustiastiske fylkeslegen Edvard Fjærtoft, klarte Jostein Holmen & co å overbevise Hjort om at Nord-Trøndelag var stedet for et slikt laboratorium. For å gjennomføre undersøkelsen var imidlertid SIFF avhengig av SSFs omfattende screeningskompetanse. Konturene av et historisk samarbeid mellom SHUS (tidl. SSF), SIFF og HUNT kunne skimtes.

Gikk mann av huse
Den første helseundersøkelsen, HUNT 1, skulle da også bli en studie av en “hel” nordtrøndersk befolkning. For nordtrønderne gikk mann av huse da HUNT 1 startet i 1984. Fremmøteprosenten var på hele 88 prosent. “Hele prosjektet hadde preg av et dugnadstiltak, der hele fylket var deltaker”, skriver presseveteranen Gudleiv Forr i et jubileumsskrift for Det medisinske fakultet ved NTNU. DMF ved NTNU overtok eierskapet til HUNT 1. Januar 2001, og Jostein Holmen ble tilsatt som professor der.

Det store oppmøtet ga grunnlag for valide forskningsresultater som savnet sidestykke i epidemiologisk forskning. Ti år senere, i HUNT 2, hadde oppslutningen imidlertid sunket med 16. 9 prosent til 71.1 prosent. Selv om også dette var et høyt oppmøte, bekymret frafallet HUNT-ledelsen (Holmen et al 2003). I HUNT 2 ble undersøkelsen betydelig utvidet i hva angikk tematikken. For eksempel ble sykdommer som KOLS, depresjon og angst, benskjørhet og hørselanomalier en del av undersøkelsen. Det ble også tatt blodprøver av deltagerne, som senere skulle danne grunnlaget for en storstilt biobank. Aldersgruppen 13-19 år ble også implementert i en egen studie, Ung-HUNT, fra 1995-97.

Forebygging som prinsipp
Det var for øvrig først med HUNT 2 at Verdalsgruppens forebyggingsprogram for alvor ble knesatt som prinsipp. Den gamle paternalismen fra den første HUNT-undersøkelsen måtte vike. Dermed kom HUNT-undersøkelsene også etter hvert til å fremstå som et betydelig (nyliberalt) oppdragelsesprosjekt. Det er imidlertid etter Jostein Holmens mening en prinsipiell forskjell mellom å gi livsstilsråd og det å gi medikamenter som skal tas regelmessig over lang tid, kanskje hele livet. ”Ved å introdusere et medikament, innfører vi også potensielle bivirkninger” skriver han (Holmen 1994).

Akkurat dette siste er betegnende for HUNT-ledelsens holdning gjennom de 25 år som er gått siden oppstarten. Med sitt feste i det nå nedlagte Norsk Selskap for Allmennmedisin (NSAM) var HUNT en viktig politisk aktør i å motarbeide de retningslinjene for behandlingstrengende hyperkolesterolemi (forhøyet kolesterol) som kom fra Gro Harlem Brundtland i hennes tid i WHO. De radikale legene fra legesenteret på Verdal på syttitallet har dermed stått i frontavsnittet mot den tiltagende medikaliseringen av befolkningen. Bare det alene er grunn nok til å markere forskningsstiftelsens jubileum.

Av Terje Carlsen