JUKS I FORSKNING:
- Saker blir feid under teppet (12.8.09, 07:49)

Det mener en professor ved NTNU, som selv har erfaring med juks som ikke er blitt tatt med nok alvor av instituttledelsen. Mangeårig redaktør av et medisinsk tidsskrift mener tendensene er nedslående.

FAKTA

Forskningsetikkloven ”Med vitenskaplig uredelighet menes forfalskning, fabrikkering, plagiering og andre alvorlige brudd med god vitenskapelig praksis som er begått forsettlig eller grov uaktsomt i planlegging, gjennomføring eller rapportering av forskning.” (Forskningsetikkloven § 5).

Universitetsavisa skrev sist mandag at det nasjonale Granskingsutvalget for urederlighet i forskningen kun mottok og behandlet en sak i hele 2008. Universitetet i Tromsø behandlet en sak etter at den ble kjent i media. Likeledes var det kun en sak i Bergen i 2008. Ved NTNU finnes det ikke en sentral oversikt over hvilke etiske overtramp som fakultetene eller instituttene selv har behandlet.

- For passiv
Mange saker kommer ikke til overflaten, og dermed heller det nasjonale Granskingsutvalget for øre. Utvalgets mandat er blant annet å innhente empiri for å danne seg et bilde av omfang og hvilke typer av uredelighet som finnes i det norske akademiske landskapet.

Bratlid mener utvalget har vært alt for passiv og usynlig siden oppstarten i 2007.

DAG Bratlid frykter mørketall: - Granskingsutvalget for passive, mener han.Arkivfoto Tor H. Monsen

- Så vidt meg bekjent har de ikke gjort noe som helst aktivt mot institusjonene for å informere om sin eksistens.

Institutt avfeide sak
- En eneste behandlet sak synes jeg høres urovekkende lite ut. I min erfaring med denne type saker ønsker gjerne det lokale instituttet å rydde opp i det skjulte, eller til og med feie sakene under teppet, sier professor i medisin, Dag Bratlid.

Bratlid har selv erfart dette for noen år tilbake.

- Vi meddelte om en grov sak til instituttledelsen, jeg vil karakterisere den som grovere enn for eksempel Sudbø-saken. Det var åpenbart at instituttledelsen oppfattet dette som direkte pinlig for dem, så pinlig at de ikke orket å ta tak i saken. Vi ønsket at instituttet i første omgang gikk inn i saken. Meldingen vi fikk tilbake var at [de forskningsetiske] bruddene var så grove at instituttet ikke oppfattet dem som gjort med vitende og vilje, og ville derfor ikke gå videre med saken.

Instituttledelsen fortalte Bratlid og kollegaen at de selv kunne gå videre til fakultetet, men ble frarådet dette på grunn av konsekvensene for alle parter, ifølge Bratlid selv.

Mørketall
Pediatriprofessoren og overlegen ved St Olav har tidligere beskrevet denne og tre andre saker i en artikkel i Tidsskriftet for den norske legeforening.

- Dette er ikke saker som ligger langt tilbake i tid, sier han.

Bratlid tror det er store mørketall hva gjelder små og større, bevisste og ubevisste etiske overtramp innen forskningen. Etter artikkelen kom på trykk mottok han flere henvendelser fra andre fagmiljøer som etterlyste andre kontrete saker som det gikk rykter om men som aldri ble gransket, forteller overlegen.

Anonyme varslinger
Bratlid ønsker seg ikke noe som likner et angiversamfunn rundt om på instituttene. Det ligger i forskningens natur og ideal å kikke hverandre i kortene. Problemet oppstår når en kollega har et ess for mye. Sladre om kolleger blir for vanskelig, mener Bratlid.

Derfor anbefaler han universiteter og høyskoler å tilrettelegge for anonyme varslinger.

- Økende problem
Sven Erik Gisvold var leder for anestesiavdelingen ved St Olavs Hospital i 22 år. Et system for anonym varsling av avvik i behandlingssituasjoner har vært på plass siden midten av 80-tallet, forteller han. Systemet blir brukt i en kontinuerlig prosess for å forbedre rutiner og behandling. Avvik kan være lite alvorlige og resultat av hendelige uhell, men er med å bevisstgjøre helsepersonell i daglig arbeid.

Gisvold har også vært redaktør for det vitenskapelige tidsskriftet Acta Anestesiologica Scandinavica i en årrekke. Anestesioverlegen tror det er høy forekomst av vitenskapelige ”avvik” innen sitt fagområde. Basert på erfaringene fra tidsskriftet tror han problemet er økende, men har inntrykk av at det primært er utenlandske forskere som står for overtrampene. Han skylder blant annet på en stadig skarpere konkurranse i akademia.

- I vårt tidsskrift har vi helt klare rutiner ved mistanke om juks. I første omgang kontakter vi forskeren for å få en forklaring. Går vi videre, sender vi saken over til vedkommendes forskningsinstitusjon, og ber om en granskning. Dette har jeg selv gjort flere ganger, sist i forrige måned som gjaldt et tilfelle av mistenkelig dobbeltpublisering, sier han. Det siste tilfellet gjelder en utenlandsk forsker.

Gisvold erkjenner at det er en langt høyere terskel for å rapportere nære kolleger om de samme tingene, enn forskere man aldri har truffet.

Av:Tor H. Monsen