UTVALG FIKK 1 SAK I 2008
Juksefri norsk forskning? (10.8.09, 07:55)

Finnes det knapt juks i norsk forskning? Det nasjonale Granskingsutvalget for redelighet i forskning fikk én sak til behandling i hele 2008. Særdeles begrenset, medgir utvalget og det leder, professor Johan Giertsen (bildet).

I kjølvannet av Sudbø-saken og andre medieomtalte forskningsskandaler, så Kunnskapsdepartementet og Norges forskningsråd behovet for å gjenopplive et nasjonalt organ som kunne fungere som en overdommer og myndig rådgiver i saker om vitenskapelig redelighet: Et nasjonalt granskingsutvalg ble opprettet i juni 2007 under Norges forskningsråd.

FAKTA

Forskningsetikkloven ”Med vitenskaplig uredelighet menes forfalskning, fabrikkering, plagiering og andre alvorlige brudd med god vitenskapelig praksis som er begått forsettlig eller grov uaktsomt i planlegging, gjennomføring eller rapportering av forskning.” (Forskningsetikkloven § 5).

Frem til 2001 eksisterte det et uredelighetsutvalg for helsefaglig forskning under Forskningsrådet. Utvalget ble da besluttet nedlagt.

Gjennom et nasjonalt organ skal det avdekkes om juks i akademia ligger i blindsonen for kritisk innsyn, om misforstått kollegialt samhold og selvjustis på instituttet dekker over for større og mindre skandaler som aldri når offentlighetens lys.

Får ikke vite om saker
Nå foreligger årsrapporten for utvalgets første driftsår. Den viser at utvalgets eksistens er lite kjent, og at universitetene og høyskolene rundt omkring i landet ikke gir utvalget tilstrekkelig materiale til at det kan oppfylle sin ambisjon om å være en nasjonal ressursbank for uredelighet i forskning. I 2008 fikk utvalget kun en enkelt sak å hanskes med.

Dette er ”særdeles begrenset” medgir utvalget i sin rapport.

(Les også: Forsker reagerer: - Saker blir feid under teppet).

JOHAN GIERTSEN: Professor i juss ved Universitetet i Bergen, og leder for det nasjonale Granskingsutvalget for uredelighet i forskningen. Giertsen utgav nylig boken Gransking (Universitetsforlaget, 2008). Foto: UiB

Enkeltpersoner er mye flinkere til å benytte seg av Granskingsutvalgets kompetanse enn institusjonene, beklager utvalget. Det vises blant annet til en konkret sak i 2008 om mistanke om rådatamanipulering i en medisinsk doktorgrad som Granskningsutvalget fikk vite om først etter at en riksavis publiserte en rekke oppslag.

Få saker på universitetene
Betyr dette at det knapt finnes norsk vitenskapelig uredelighet?

Nei, mener dagens Granskingsutvalg. Forklaringen er i følge utvalget at de fleste saker løses på institusjonene. I forarbeidene til lov om forskningsetikk heter det da også at hovedansvaret for å ta tak i mistanke og tips om urederlighet i forskning, ligger hos institusjonene selv.

Men en rask ringerunde viser at det også på landets universiteter ligger svært få saker til formell vurdering.

Ved Universitetet i Tromsø ble det i 2008 behandlet en sak, forteller Thor Aage Falkanger. Saken om påstått juks med forskningsdata i en doktoravhandling ble behandlet av institusjonens eget etiske utvalg etter flere oppslag i Verdens Gang. Forskeren ble senere frikjent av universitetets eget forskningsetisk utvalg.

Redelighetsutvalget ved Universitetet i Bergen hadde også en beskjeden saksmengde. TV2 påklaget en doktoravhandling som de mente inneholdt faktiske feil og uberettiget kritikk av kanalens egne fjernsynsdokumentarer. Redelighetsutvalget valgte å ikke realitetsbehandle klagen. Per Gunnar Hillesøy sier til Universitetsavisa at grunnen til at erfaringene med denne (nesten)saken ikke ble formidlet til det nasjonale organet, er at noen informasjonsplikt ikke er definert i Redelighetsutvalgets mandat.

NTNU mangler oversikt
NTNU fører ingen sentral oversikt over omfanget av saker, bekrefter direktør for organisasjon og informasjon, Trond Singsaas. Ved NTNU finnes det ikke et sentralt organ for vurdering av urederlighet i forskningsarbeid. Brudd på forskningsetiske retningslinjer behandles som en varsling i henhold til Arbeidsmiljøloven, og takles i linjen, enten på institutt- eller fakultetsnivå. Omfanget av eventuelt juks på Norges nest største universitet, finnes det altså ikke data på.

På grunn av ferieavvikling har ikke Universitetsavisa fått tilsvarende tall fra Universitetet i Oslos eget Forskningsetisk utvalg.

- Regelverket bør endres
På denne bakgrunn ber Granskingsutvalget Kunnskapsdepartementet overveie om regelverket bør endres, for eksempel ved at universitetene og høyskolene plikter å informere den nasjonale instansen.

- Departementet kan gå inn og gi en instruks til institusjonene, men jeg tror ikke vi er der ennå, sier jussprofessor og leder av Granskingsutvalget, Johan Giertsen.

– En slik instruks er siste utvei, fastslår han.

Det ligger også i utvalgets mandat på selvstendig grunnlag å granske en sak over hodet på et universitet eller høyskole, hvis Granskingsutvalget mener institusjonen ikke har tatt saken alvorlig nok.

- Vil gå seg til
Giertsen hadde gjerne sett at institusjonene hadde orientert utvalget om behandlingen av alle saker om mulig vitenskapelig uredelighet, men tror at situasjonen vil gå seg til over tid etter hvert som dette organet blir mer kjent.

- Vi må gå ut fra at det nasjonale Granskingsutvalget og institusjonene selv har felles sak her i å kartlegge omfang og typer av ulike former for vitenskapelig uærlighet. En nasjonal kompetansebase skal komme dem selv til nytte, mener jussprofessoren.

Av konkrete tiltak for å spre kunnskap om Granskingsutvalgets eksistens, viser Giertsen til utvalgets nettside, videre at utvalget har hatt møte med styret i Universitets- og høyskolerådet, samt at utvalget vil holde møter med institusjoner.

Men, understreker Giertsen:

- Lovens forutsetning er at forebygging og behandling av saker om vitenskapelig uredelighet skal foretas av institusjonene selv. Selv om utvalget foretar null granskinger vil dette være i samsvar med lovens forutsetning - så fremt institusjonene foretar en forsvarlig forebygging og behandling av saker hvor det er reist spørsmål om vitenskapelig uredelighet.

I 2008 hadde utvalget tre møter. Forskningsrådets budsjettoversikt for 2008 viser at Granskingsutvalget mottok en million kroner til drift.

Av:Tor H. Monsen