Depresjon like dødelig som røyking (13.8.09, 08:04)

Ny studie viser at depresjon gir nesten lite stor risiko for økt dødelighet som røyking.

En norsk-britisk forskergruppe har sammenstilt data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT), over personer med tydelige depresjonssymptomer, med dødsfall over en tre til seksårs periode. Depresjon er kjent fra helseforskningen som en kilde til økt dødelighet, men alvorlighetsgraden er omstridt.

- Over 50 prosent større dødsrisiko
Den såkalte overdødeligheten – økt risiko for å dø innenfor en tidsperiode, sammenlignet med en ”frisk” kontrollgruppe – er 52 prosent for depressive, mens den er 59 for røykere, viser resultatene fra de norske og bristiske forskerne, som nylig ble publisert i The British Journal of Psychiatry.

OTTAR BJERKESET (bildet) er lege ved Levanger sykehus og 20 prosent førsteamanuensis ved NTNU. Han er første medforfatter av studien. Førsteforfatter er Arnstein Mykletun ved Universitetet i Bergen. Foto: privat

- Enkelt sagt, lider man av depresjon, er sjansen for å dø innen en femårs periode, rundt 50 prosent større enn for en annen person, sier lege og førsteamanuensis ved NTNU, Ottar Bjerkeset.

Disse tallene er kun justert for alder og kjønn.

Etter at forskerne tok hensyn til andre mulige påvirkningsfaktorer, som sosioøkonomiske forhold, fysiske helseindikatorer og livsstilsfaktorer, lå overdødeligheten fremdeles rundt 40 prosent for deprimerte.

Basert på solide data
- Funnene er veldig robust, mener Bjerkeset.

HUNT-dataene er basert på omfattende populasjonsstudier med mange deltakere. Studien er en multivariat analyse, hvor mange egenskaper ved respondentene er kartlagt. Til sammen inneholder studien ”Levels of anxiety and depression as predictors of mmortality” mer data enn tilsvarende studier, ifølge Bjerkeset, som er spesialist innen psykiatri ved sykehuset i Levanger. - En svakhet ved studien er at data er innhentet ved hjelp av selvrapportering av depressive symptomer. Vi har med andre ord ikke selv intervjuet eller diagnostisert vedkommende personer, sier forskeren.

Psyko-somatiske sammenhenger
Forskningen på området har ofte pekt på hjerte-karsykdommer som primær medisinsk årsak til økt dødelighet blant deprimerte. Depresjon følges av uheldige adferdsendringer, som usunn livsstil, usunn mat, økt alkohol- og medikamentbruk, og sosial isolasjon. En tidligere undersøkelse av den samme forskergruppen viste imidlertid like stor sammenheng mellom depresjon og flere store sykdomsgrupper. Hjerte-karsykdommer pekte seg ikke spesielt ut.

- Effektøkningen hva gjelder dødelighet er tilnærmet lik innenfor ulike store sykdomsgrupper, oppsummerer Bjerkeset.

Dette er et av mange overraskende resultater fra helsemedisinsk forskning de senre år som har medført et stadig større fokus på feltet immunologi: Det kan se ut til at psykens påvirkning på kroppens mottakelighet for livstruende sykdommer er større enn antatt.

Bort fra antidepressiva
Så mange som en tredjedel av befolkningen opplever depresjon over en eller flere perioder av livet. Studier i vestlige land kan også tyde på at depresjon er et økende helseproblem.

Psykiatrien er i ferd med å gå bort fra medikamentell behandling med såkalte antidepressiva, til fordel for livsstilsterapautiske tiltak. Enkle livsstilsendringer som mindre stillesitting, sunnere mat og sosial omgang har like stor positiv effekt som antidepressiva i mildere og moderate tilfeller av depresjon, ifølge Bjerkeset.

- Hundre prosent sykemelding av arbeidstakere på grunn av depresjon er en veldig dårlig ide, mener psykiateren. Isolering fra en viktig sosial arena kan sementere den deprimertes uheldige sosiale vaner og tankemønstre.

Av:Tor H. Monsen