Boligmangel for ansatte (17.8.09, 07:19)

Nyankomne internasjonale forskere ved NTNU sliter med å få boligplass i høst. Ansvaret for boligformidlingen ligger hos instituttene, som fortviler over uklare rutiner og mye ekstraarbeid.

- Det er en ønsket utvikling at det skal komme flere internasjonale forskere, og vi må sørge for å ligge i forkant av denne utviklingen, ikke havne på etterskudd, sier Katrine Vangen (bildet) ved mottaksprosjektet på internasjonal seksjon. Vangen arbeider med å utvikle bedre mottaksrutiner for de internasjonale forskerne, og mener NTNU nå må få større marginer når det kommer til mottak av de internasjonale forskerne.

Prekær høst
Det er ikke bare studentene ved NTNU som opplever et trangt boligmarkedet i høst, også de internasjonale vitenskapelig ansatte får merke at det er mange om beinet. Hvert år mottar universitetet nesten 1000 internasjonale forskere og år er boligmangelen mer prekær enn noen gang tidligere. NTNU er har ingen samlet oversikt eller formidlingssentral for disse ansatte. Instituttene, som er vertskap for forskerne, synes situasjonen er vanskelig.

- Dette har alltid vært problematisk, men aldri så ille som nå i høst. Det er et atskillig strammere marked nå. Vi tar inn 3 stykker nå i år, og vi har ordnet med bolig til to av disse. Men det er klart at hvis vi får inn 4 til 5 nye rundt semesterstart er det krise, hevder Norun Brembo, seniorkonsulent ved Institutt for Datateknikk og Informasjonsvitenskap (IDI).

NTNU på etterslep
Hege Jørgensen Tunstad har sammen med Kathrine Vangen ved internasjonal seksjon arbeidet med et mottaksprosjekt som skal bedre forholdene for de internasjonale forskerne. Vangen innrømmer at bolig er en av de store utfordringene for de internasjonale forskerne.

- Vi har mange utfordringer, både internasjonale, nasjonale og lokale, og det er særlig boligproblematikken som slår inn på lokale forhold. I år er det ekstra prekært.

Instituttene fortviler
Flere institutter Universitetsavisa har vært i kontakt med hevder det er vanskelig å opptre som boligformidler i tillegg til de ordinære oppgavene på instituttene.

- Det er vanskelig for oss å vite hvor de juridiske grensene går. Vi kan jo ikke inngå kontrakter på vegne av forskerne heller. Vi synes det er en utfordrende situasjon, men dette er ikke noe nytt for oss. Dette har vi meldt ifra om i årevis, hevder Norun Brembo ved IDI.

Hun mener en sentralisering kunne lettet trykket på instituttnivå - Det er klart at det kunne vært stordriftsfordeler i det å sentralisere boligletingen. Disse oppgavene på toppen av en del andre oppgaver vi allerede har og tar mye tid. Det hadde vært fint å bare kunne sparke ballen sentralt.

Fremmedfrykt
Når boligtilbudet via NTNU ikke strekker til er det som oftest må de vende seg til det private leiemarkedet. Internasjonale forskere har også ofte problemer med å få leid privat. Sigrid Bakken Wold, førstekonsulent ved Centre for Ships and Ocean Structures (CeSOS) hevder kultur og språk ofte kan skape vanskeligheter når forskerne skal inn i leiemarkedet.

- De foretrekker å bo ved NTNU sine leiligheter og det er jo slike ordninger de er vant med fra hjemstedet sitt. De har jo papirene i orden og de er jo betalingsdyktige, men det er mye fremmedfrykt som skaper problemer når de skal leie på det private markedet. Det vi savner er at NTNU skal ha et tilbud til de utenlandske studenter og forskere, nettopp på grunn av disse barrierene. Det hadde hatt mye å si for trivselen deres.

Vangen mener språkbarrierer ofte kan være et stort hinder når forskerne skal inn i det private markedet.

- Problemet er ofte at annonsene er på norsk, kontrakter er på norsk og utleierne gjerne vil snakke norsk.

- Tidkrevende
Hege Jørgensen Tunstad ser også de praktiske problemene som oppstår når de internasjonale forskerne har når de skal leie privat.

- Det er veldig tidkrevende for personalkonsulentene å hjelpe forskerne med å få leid privat, da de blant annet må gå på visning for de nyansatte før de kommer hit, og gå god for leilighetene. I tillegg er det litt vanskeligere å få igang et privat leieforhold når de nye forskerne ikke har personnummer, da får man jo verken opprettet lønnskonto eller depositumskonto. De ulike instituttene har funnet en rekke midlertidige, men krevende løsninger. Vi ser frem til vi klarer å få strømlinjeformet mottaket, og nyansatte opplever det som enkelt å komme igang med sitt nye arbeidsforhold, enten de er norske eller utenlandske.

Samtidig mangler forskerne mulighet til å selv være aktive i boligletingen før de kommer til Trondheim.

- Det er jo ikke enkelt for de nye å finne et sted å bo før de kommer hit når alle annonsene er på norsk. vi har enda ikke en eneste engelskspråklig portal for kjøp og leie av boliger på nett. vi håper å få i gang en slik portal snart, sier Tunstad.

Fullt på NTNU NTNU disponerer et lite antall egne leiligheter for de ansatte, men dette dekker på langt nær opp behovet. Stuart King ved boligformidlingen opplyser at det i år er mellom 5 og 12 måneders ventetid på leilighetene.

- Denne utviklingen går bare i en retning, og det er at det blir flere og flere som trenger boliger, og dermed stadig flere som ikke får boliger via NTNU sin ordning.

Sigrid Bakken Wold ved CeSOS, synes situasjonen er vanskelig, men har i år sikret sine forskere plass via NTNUs boligformidling.

- Vi synes det er veldig kinkig og dette har bare blitt verre og verre. Vi har vært heldige med å få tak i NTNU sine leiligheter, men det kommer av at vi har vært veldig tidlig ute. Det er stadig flere som kommer, så det er kamp om de stedene vi kjenner til via NTNU.

Iuliana Mariana Hussein ved Kavli instituttet hevder det er så vanskelig å få bolig via NTNU-systemet at de velger å gå direkte på det private boligmarkedet når nye ansatte kommer til byen.

- Det er praktisk talt umulig å få bolig via NTNU, så vi går direkte til det private boligmarkedet. Vi booker som regel forskerne inn på et hotell i en måneds tid hvis det ikke er noe ledig når de kommer, slik at de har litt tid til å gå på visning og finne seg egen bolig.

Opprydning
Vangen håper det videre prosjektet kan rydde opp i boligrotet som preger mottaket for de internasjonale forskerne.

- Vi vil få på plass apparat rundt de utenlandske forskerne som inneholder et sett med tjenester for å møte denne gruppens behov. Hvor de bor er viktig, det har mye å si for om de har det bra og trives. Mange vil bruke NTNU sine boliger fordi det er trygt, sosialt, sentralt og billig. De føler at de blir ivaretatt på en annen måte. NTNU eier en god del, og dette er en del av boligpolitikken. De må nå se på flere alternativer for å finne gode løsninger, blant annet om de skal leie eller bare formidle kontakt, eie eller bygge egne.

Hun mener også det må avklares tydeligere hvordan instituttene skal bidra i arbeidet med å formidle boliger for forskerne.