- Tøffe mål krever tøffe valg (18.8.09, 14:11)

Stockholm: - Jeg har lest NTNUs strategidokument. Man setter seg svært tøffe mål og det er bra. Men skal man ha mulighet til å nå dem, må man våge å ta tøffe valg, sier Karin Röding: Universitetsdirektør ved Karolinska institutet og nytt medlem av NTNUs styre.

- At NTNU har som ambisjon å fornye samfunnet, er gledelig, synes Karin Röding.

Utenlandske statsborgere er sjelden kost ved norske universiteters styrebord. Da Karin Röding fikk forespørselen fra departementet, tok hun straks kontakt med sin kollega og tidligere rektor ved Karlstads universitet, Christine Ullenius, som sitter i styret ved Universitetet i Stavanger, for å høre hva hun mente.

- Christine sa straks at dette burde jeg takke ja til. Hun sa at det skjer mye spennende innen norsk forskning og universitetsliv, så dette burde bli interessant, forteller Röding.

Det er ingen lettvekter som nå inntar sin nye plass i Hovedbyggets styrerom. Rödinger opprinnelig utdannet tannlege, men tok senere sin medisinske doktorgrad ved Karolinska institutet, hvor hun jobbet som lærer og studiedirektør, før hun ble departementsråd for Utdannings- og høgskoleenheten i Utdanningssdepartementet. I 2006 ble hun så direktør ved universitetet i Uppsala, før hun i 2007 vendte tilbake som sjef for institusjonen hun kom fra.

Satt i topputvalg
Mens hun var regjeringstjenestemann, satt Rõding i syv år i ”Høgut” – rådet for høyere utdanning ved det nordiske ministerrådet. Her sitter både beslutningstakere på høyere departementsnivå fra de nordiske landene og universitetsledere, og rådet er således det førende i sitt slag i Norden.

Röding antar at det er hennes fartstid i Høgut som her hovedgrunnen til at hun ble forespurt om å bli medlem av NTNUs styre.

- Her ble jeg godt kjent med det enkelte lands akademiske system, og jeg ble godt kjent med norske kolleger ved universiteter og i departementet. Denne erfaringen vil jeg dra veksler på i dette styrevervet.

Tida i Høgut la grunnlag for noen refleksjoner omkring likheter og forskjeller mellom det akademiske liv i de nordiske landene. Röding føler at det er en rekke likheter mellom Norge og Sverige i tenkemåte.

kommer Norge?
- Det har eksistert en forskjell i hvor mye som satses på forskning, men nå opplever man vel at Norge er i ferd med å komme etter, tror Röding.

- Det merkes tydelig at det satses hardere nå.

- Og det sier du i en situasjon hvor norske politikere fremdeles diskuterer om, og i tilfelle når, ettprosentsmålet skal nås og 1 prosent av BNP går til forskning – mens dere svensker bruker fire prosent?

- Mjaa, da inkluderer du den militære forskningen. Sverige har som kjent en betydelig militærindustri. Om du tar bort den, ligger vi for øyeblikket på 0, 94 prosent. Og det er vel ikke så ulikt dere i Norge.

Men om det satses noe mer på forskning i Norge, har man likevel mye å gå på når det gjelder prioriteringer, tror Röding.

Noen må få mindre
- Jeg har lest NTNUs strategidokument, og liker det jeg leser. Ambisjonen om å være internasjonalt fremragende er tøff, og fordrer tøffe prioriteringer. Da er det viktig å ikke bare si hva man skal forske mer på, men også hvilken forskning man skal bruke mindre ressurser på.

- Tenker du på noe spesifikt her?

- Nei, det kan jo ikke jeg komme her og erklære noe om, sier Röding, som møter i sitt første styremøte i slutten av måneden.

- NTNU er et breddeuniversitet, og skal opprettholde et rikholdig tilbud både når det gjelder utdanning og forskning. Men kanskje man kan si til seg selv at ikke all forskning behøver å være i verdenstoppen? Spør KI-direktøren.

Röding berømmer samfunnsengasjementet som hun mener å se i ”NTNU 2020.”

Matcher kjepphest
- Jeg ble glad da jeg så delmålet med formuleringen om at universitetet har som mål å ”fornye samfunnet” som det står. Dette er en av mine kjepphester – at vi som ledende forskningsinstitusjon skal ha som mål å påvirke samfunnet. Dette dukket for eksempel opp under diskusjoner med danske kolleger, hvor man kunne uttrykke ambisjoner om å utdanne den arbeidskraften samfunnet trengte. Men da er poenget at man søker innflytelse over hvilken arbeidskraft morgendagens samfunn skal ønske seg.

Et paradoks er at en norsk kollega av Karin Röding ikke kunne hatt det vervet hun har fått ved NTNU.

- Den svenske grunnloven legger faktisk ned forbud mot at utenlandske statsborgere får ha styreverv i statlig eide institusjoner. Det er noe vi er svært lite fornøyd med, sier hun.

Men trass i dette tror KI-direktøren at svenske universiteter er friere enn de norske.

- Vi mottar en grunnbevilgning fra Staten, og bestemmer selv fullt ut hvordan pengene blir anvendt. Jeg opplever at norske universiteter er mer båndlagt i så måte. Men kanskje jeg tar feil? Jeg kommer uansett til Trondheim for å lære, sier Karin Röding.

Av Tore Oksholen (tekst og foto)