VALG 2009
Mer til klimaforskning, lover Erik Solheim (18.8.09, 07:12)

Det er valgkamp på NTNU, og tid for overbud. Høyre-Erna lovet i forrige uke milliarddryss over forskningen. SV-Erik varsler ”vesentlig styrking”.

PEDAGOGEN: Erik Solheim bruker ikke notater, men skriver gjerne på tavlen. Bak ministeren kan vi lese Solheims politisk oppskrift: Gro (som i Harlem Brundtland), grønn kraft, Oljefondet og elbil. Foto: Tor H. Monsen

Det var første forelesning for mange av de frammøtte førsteårsstudentene på studieprogrammet Energi og miljø. Sjelden har en foreleser vært bedre kjent og mer relevant enn i EL5-auditoriet på Gløshaugen. Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim kjente sitt publikum:

- Teknologi er kanskje det viktigste svaret på klimautfordringen, sa SV-ministeren.

Standpunktet falt i god jord blant miljøbevisste energiteknologer, og ga samtidig et godt varsel om framtidige jobbmuligheter.

Bare sol på NTNU
For det er pengeinnsprøyting i forskning og næringsliv det handler om.

I forrige uke besøkte Høyreleder Erna Solberg NTNU. Hun kunne love opp til en femtedel av Oljefondets neste tiårs avkastning - ca 500 milliarder – til ulike klimatiltak. Deriblant en stor pott til forskning på den varslede verdenskrisen. Økte basisbevilgninger over en lav sko, og et fond for investeringer i forskningens infrastruktur. Helt i tråd med sektorens egne ønsker.

Denne uken strålte en annen sol: Solheim stiller seg skeptisk til denne typen valgløfter, men mener Høyre i alle fall på papiret går i riktig retning. Ministeren vil ikke tallfeste overfor Universitetsavisa hva regjeringens selv vil stille opp med til forskningssektoren, men nøyer seg med å at en ”vesentlig styrking” er nødvendig.

Fra før av har finansminister Kristin Halvorsen varslet at 10 milliarder kroner skal stilles til rådighet for bedrifter som vil utvikle grønne løsninger for å rette opp Norges CO2-regnskap.

Forskningen skal gi svar
Rike land som Norge og USA må ned til en tiendedels av dagens forbruk skal verdens CO2-tåke lette tilstrekkelig til å unngå global temperaturøkning. Men frykt ei, Solheim er overbevist om at teknologien vil komme til unnsetning.

- Jo sikrere svar vi får fra både naturvitere og samfunnsvitere, jo bedre rustet står vi til å takle utfordringene, sa han.

Skjebnetime i København
Nettopp sikre svar står i høysetet i høst ettersom verdens toppledere møtes i København for å sette nye, hårete mål for klimagassreduksjoner for de neste tiårene.

Miljøministeren var mer optimistisk i år enn i de foregående åtte årene.

- Betydningen av skillet mellom før og etter Bush kan ikke undervurderes.

USA spiller en nøkkelrolle i klimabestrebelsene, og ikke bare i kraft av å være verdens eneste supermakt. I det politiske spiller har andre store land, som for eksempel Kina, skjult seg bakom USAs rygg i forhandlingene, mente Solheim.

Om president Barack Obama selv dukker opp i København i desember, er det antakelig med forpliktelser i stresskofferten. Solheim mener personlig oppmøte er en avgjørende suksessfaktor.

Verdensmester i CO2
Norge liker å framstille seg som verdensmester miljøpolitikk, om enn ikke i miljø. Med i sin ryggsekk har Solheim tre norske initiativer: En mer miljøvennlig skipsfart, tiltak for å redusere de vesentlige utslippene fra verdens regnskoger, og en teknologisk oppdatering om hva Norge kan bidra med innen CO2-deponering.

Selv er Solheim mest opptatt av 2020-målet, som skal redusere utslippene med mellom 10 og 30 prosent i forhold til 1990-nivået. 2050-målet - 85 prosent reduksjon – sammenligner han med ”livet etter døden”-diskusjoner:

- Interessant tema, men av liten betydning for hvilke handlinger man gjør i dette livet.

Av:Tor H. Monsen