 |
|
|
| REDAKSJONEN: | |
|
NYE PROREKTORER: STIKLESTAD: Det nykomponerte og utvidede rektorteamet møttes for et første krigsråd på Stiklestad onsdag og torsdag. De beste forskerne skal få avlastning og nyskapingssysler skal få mer plass. - Dette har vært en dugnadsøkt i det nye rektoratet, for å kartlegge oppgavene fremover. Om jeg skal trekke fram en ting fra samtalene her, er det at vi prorektorene ønsker å være synlige ute i miljøene, sier prorektor for forskning - Kari Melby.
Prorektorene har også vært innpå konkrete tema på sakskartet, men de vil først ”lytte til organisasjonen” før de går i samtale med avisen om hvilke saker det dreier seg om. Universitetsavisa intervjuer de ferske prorektorene over lunsjbordet i Stiklestad nasjonale kultursenter. Forskning: - Mer å gå på Hvilke erfaringer fra dette arbeidet tar du med deg inn i din prorektorperiode? - Jeg ser det som svært nyttig å ha et utenfrablikk på NTNUs forskning. I Forskningsrådet ser jeg hvordan NTNU står seg i konkurransen om forskningsmidler. Fra arbeidet i divisjonsstyret, som har et særlig blikk på vitenskapelig kvalitet, grunnforskning og doktorgradsrekruttering har jeg fått god oversikt i hele fagbredden. Dette er ting jeg vil jobbe med ved NTNU. Hvor har NTNU mer å gå på, slik du ser det? - Noe av det viktigste er å utnytte best mulig den forskerkapasiteten som fins. Det vil si å utløse de menneskelige ressursene i organisasjonen. Et konkret eksempel: De mest aktive forskerne hos oss er oftest hardt belastet, med prosjektledelse, søknadsskriving, veiledning og som ledere av dynamiske forskingsmiljøer. Hvis vi kan gi mer støtte til disse så har vi nok mer å gå på. Så hvem er det som skal stå for denne støtten: NTNU sentralt, eller administrasjonen ute på enhetene? - Vi må legge til rette sentralt for å utløse kreativitet, men støtten må komme fra hele linjen. Det kan være en sentral oppgave å sørge for enda bedre administrativt støtteapparat, i den andre enden har instituttlederne et ansvar for å legge til rette. Jeg gleder meg til å diskutere dette med insituttlederne på lederkurs i neste måned. Det er en viktig oppgave å arbeide for å øke forskningskapasiteten innenfor de økonomiske rammene vi har. Vi bør blant annet vurdere hvordan vi kan trekke flere inn i prosjektledelse og veiledning av doktorgradskandidater. Snakker vi om etableringen av et A- og B-lag av forskere her? - Jeg ser det ikke sånn. Oppgaven er å løfte i bredden og å gi de aller beste og mest aktive bedre vilkår. De som skal bli morgendagens beste forskere fins i dag i den store bredden. Vi må balansere mellom de spissede tiltakene mot noen få miljøer og samtidig sikre etterveksten. Vi skal satse på de beste og sikre at noen kommer etter dem, mener Melby. Undervisning: - Læringsutbytte - Tittelen er Prorektor for utdanning og læringskvalitet. Utdanning innebærer at vi må ha et godt faglig og samfunnsrelevant studieprogramtilbud. Det har vi ved NTNU. Nå skal vi ha fokus på læringskvalitet, og jeg er veldig opptatt av at vi skal jobbe med læringsutbytte for hver enkelt student: Med andre ord hva de får med seg etter at de har forlatt oss. Ettersom du selv er aktivt på formidlingssiden, hva forventer du av NTNU på denne fronten? - Formidling er svært viktig for NTNU siden det styrker det bildet vi skal gi til samfunnet om relevansen av det vi driver med. Det er ikke minst viktig for fagmiljøene, som gjennom formidling styrker mulighetene for rekruttering til sitt eget fagområde. Så jeg har store forventninger til organisasjonen på dette området. Forskernes direkte formidling av egen forskning og universitets omdømmebygging har nær sammenheng, mener Kjeldstad: Samtidig som de har ulik form og tildels ulik målgruppe. Samtidig utfordrer hun forskere ved NTNU til å gi rektoratet eksempler på vellykket forskning som bygger oppunder universitetets offisielle imagebygging som en forskningsinstitusjon med høy kvalitet og stor samfunnsmessig relevans. - Her er det smart å være litt frampå, sier Kjelstad. Nyskaping: - Mer plass - Jeg har gort meg noen tanker om Innovasjonssenteret på Gløshaugen. Senteret har vært veldig suksessfullt, og fungert som inkubator for mange bedrifter som siden har gått ut og blitt levedyktige bedrifter. Problemet har vært å ha plass nok til alle som har gode ideer og som ønsker å være der. Plassproblemet er noe jeg vil gjøre noe med. Nyskaping har blitt en del av NTNUs kjerneoppgaver. Universitetet har dannet et eget AS på innovasjonssiden – NTNU Technology Tranfer. Etter noen år med mangelfullt organisert kontakt mot bedrifter og andre NTNU interesserer seg for – såkalte eksterne relasjoner – har nå nyskapingen egen prorektor med egen stab. Hva skal du bruke staben til? - Jeg tenker meg en form for tredeling av arbeidsoppgavene. Den første delen går på videreutvikling av arena for nyskaping, en regional sak hvor vi har med oss Sparebank 1 Midt-Norge og Nord-Trøndelag E-verk på finansieringssiden for aktivitetene. Det andre er å bedre arbeidet mot større bedrifter som ønsker å være med oss og finansiere stillinger, forskning og innovasjon, selv om vi allerede i dag har en rekke industrielle avtaler. Jeg ønsker å profesjonalisere denne virksomheten. Det tredje går på våre internasjonale aspekter. Her er det et spennende prosjekt for å knytte innovasjon til undervisning og forskning gjennom European Institute of Innovation and Technology, et arbeid som omfatter alle de tre prorektorene. Et nytt initiativ Hustad såvidt har startet på er å se på muligheten av å engasjere NTNU i sosialt entreprenørskap: Utdanning av studenter i utviklingsland i entreprenørskap for å bygge opp bedrifter i hjemlandet. Av: Tor H. Monsen | ||
