UNIVERSITETSAVISA MENER
Om Sokolova hadde levd på trygd (24.8.09, 07:33)

Om Nadedja Sokolova hadde holdt seg i Kristiansand og levd på arbeidsledighetstrygd ville Utlendingsnemnda formodentlig latt henne i fred. Det var da hun tok kurs ved universitet at trøbbelet startet. Foretrekker vi utlendinger som trygdemottakere framfor som studenter og forskere?

Da Nadedja Sokolova var ved NTNU forsket hun på hvordan man kan forbedre dagens GPS slik at de virker ordentlig også i tunneler og dypt nede mellom høye bygninger. Arbeidet har stått stille etter at hun ble sendt ut av landet. Undertegnede har kjørt gjennom en del tunneler i nye og ukjente europeiske storbyer denne sommeren og opplevd å dukke akutt stedsforvirret ut av andre enden. Vi er mange som kan ha glede av at Sokolova får fortsette sin forskning.

Sokolova kom til Norge som kvotestudent og tok sin master i romteknologi i Narvik. Siden flyttet hun sammen med en nordmann. De flyttet til Kristiansand og giftet seg der. Sokolova fikk oppholdstillatelse i Norge basert på Utlendingslovens forordning om familiegjenforening. Den sier blant annet at ektefellene må dele, om ikke seng så i hvert fall tak, hver natt de tre første årene.

Men i Kristiansand var det ikke arbeid å få med hennes utdanning, så hun begynte å ukependle for å ta kurs ved Universitetet i Oslo. Så søkte hun, og fikk, stipendiatstilling ved NTNU. For å kunne gå inn i denne stillingen søkte Sokolova opphold på nytt grunnlag, nå som ekspert. Det var da problemene begynte. Nemnda mente at hun hadde forbrutt seg mot reglene for opphold basert på familiegjenforening. Grunn: Hun hadde pendlet i forbindelse med studier.

Saken har vært prøvet i to rettsinstanser, og Utlendingsnemnda har lidd nederlag begge gangene. Sokolova får vende tilbake til Norge og NTNU, om hun vil.

Men det er verdt å merke seg et moment ved dommen: Retten kritiserer henne for pendlingen i forbindelse med studiene. Selv om de sier at dette regelbruddet ikke er alvorlig nok til å utvise henne fra hele Schengenområdet, defineres det fremdeles som et regelbrudd.

Dermed bidrar rettens beslutning til å sette søkelyset på et problematisk aspekt ved Utlendingslovens regler for familiegjenforening – den setter hindringer i veien for utlendinger som ønsker å ta universitetsutdanning framfor å leve på trygd.

Personer - i første rekke kvinner - som har fått opphold fordi de har giftet seg med en nordmann og som ønsker å ta utdanning ved et universitet eller en høgskole, og som derfor blir nødt til å pendle til og fra lærestedet fordi ektefellen bor et annet sted – de blir lovbrytere, fordi loven ikke tillater regelmessige overnattinger utenfor hjemmet i løpet av denne perioden.

Den nærgående interessen for hvor man tilbringer nettene gjennom ekteskapets tidlige år ble innført for å sette en stopper for pro forma ekteskap. Nå viser det seg at den setter en stopper også for utdanningshungrige, nygifte utlendinger. Det var neppe meningen.

Tore Oksholen
Ansvarlig redaktør