- NTNU-studenter skriver for dårlig (24.8.09, 11:06)

- Jeg underviser NTNU-studenter som rett og slett er for dårlige til å skrive, sa HIST-rektoren da Nasjonalt skrivesenter ble åpnet. - Skrivekunsten må styrkes blant akademikerne, mente NTNU-professor.

Lars Sigfred Evensen tror Skrivesenteret på sikt vil komme akademikerne til gode.

Et flunkende nytt nasjonalt skrivesenter ble i forrige uke åpnet på HiST Rotvoll. Foreløpig kanaliseres ressursene mot å styrke skriveopplæringen i grunnutdanningen, men Lars Sigfred Evensen, professor ved institutt for språk- og kommunikasjonsstudier, NTNU, tror at senteret på sikt også må komme akademikerne til gode.

Det nasjonale senter for skriveopplæring og skriveforskning ble åpnet på HiST avdeling Rotvoll sist fredag. Senteret, som har hatt en trang fødsel med sin 24 år lange etableringsfase, skal drives av NTNU og HiST, og vil i tiden fremover forsøke å styrke skrivekompetansen hos barn, unge og voksne på ulike opplæringsnivå.

Viktig for akademikerne
Professor Evensen har vært leder for interimstyret frem mot åpningen av skrivesenteret. Han mener at skrivekompetansen også må dyrkes i akademiske kretser.

- Skrivekompetansen må styrkes, også blant akademikerne. En av svakhetene ved NTNU er at vi ikke har noen infrastruktur for å støtte skriving, og det er ikke organisert NTNU-tiltak for å styrke skrivingen. Det kan med hell etableres, og senteret vil bidra til å dra i den retningen.

Olaug Nilssen er anerkjent både som forfatter og leder av Skrivekunstakademiet i Hordaland. Hun mener alle yrkesgrupper burde kunne nyttiggjøre seg av et nasjonalt skrivesenter.

- Vi lever av ordene
Evensen mener skriftspråket er viktig for akademikerne.

- Vi lever av skriften. Tenk bare på betydningen av eksamen. Hvor viktig er det ikke med godt språk? Det er opplagt at akademikerne må fokusere på språket, vi publiserer mye internasjonalt. Der er det ofte en bestemt måte å skrive på som varierer med fag, disipliner og publikasjonskanaler. Skriving er en læringsprosess og en utfordring som er der hele livet. Ikke minst er det en helt avgjørende suksessfaktor for forskere.

Evensen viser til NTNU sine forsøk på å bevisstgjøre studenter og stipendiater i forhold til sine skriveevner, blant annet gjennom Humstart, oppstartsprogram for humanistiske studier ved NTNU, og emner for ph.d-studenter som fokuserer på publisering. Han tror NTNU med hell kan utvide tilbudene ved NTNU til å nå flere studenter og ansatte.

- Svake skriveevner
Rektor ved HiST, Trond Michael Andersen, la i sitt innlegg under åpningen også vekt på svake skriveevner for studenter i høyere utdanning.

- Jeg underviser masterstudenter ved NTNU som rett og slett er dårlige til å skrive. Jeg har selv teknologisk bakgrunn og vet hvor vanskelig dette er. Men det holder ikke bare med regneark når man skal presentere en rapport som skal danne et beslutningsgrunnlag for bevilgning av penger, man må ha et tillegg til dette. Kanskje dette senteret kan gi mine masterstudenter litt opplæring slik at jeg får bedre rapporter, undret han i sitt innlegg på åpningskonferansen.

- Vi må jobbe med akademisk skriving også, sier Synnøve Matre.

Olaug Nilssen, leder for skrivekunstakademiet i Hordaland, overvar også åpningen av Skrivesenteret. Hun mener alle yrkesgrupper burde dyrke sine skriftlige evner.

- Jeg synes det er viktig at folk kan bruke språket på en måte som er nyttig innenfor det en driver med. Ikke alle trenger å bli kunstnere, men det er viktig å kunne skrive godt, effektivt og forståelig, mener hun.

Grunnutdanning i fokus
Skrivesenteret, som er det åttende nasjonale senteret som skal utvikle kvaliteten på opplæringen, er en del av Kunnskapsløftet. Målene er å støtte høgskoler og universitet med å utvikle kompetanse i skriving og skriveopplæring, men det er først og fremst grunnutdanningen som står i fokus for senteret den første tiden.

Konstituert leder for senteret, Synnøve Matre, mener likevel at skrivesenteret ikke må unngå å fokusere på akademisk skriveopplæring, selv om dette ikke er hovedformålet med senteret i første omgang.

- Vi har ikke høyere utdanning presisert i vårt mandat, men vi kan jo ikke stoppe her. Vi må jobbe med akademisk skriving også. Det er kjempeviktig at de også får et bevisst forhold til språket sitt og forståelse av mulighetene for å skrive på forskjellige måter, slik at de ikke blir låst i en akademisk sjanger.

Muligheter for NTNU
Senteret vil arrangere konferanser, informere om aktuell litteratur og forskningsresultater, bygge opp regionale kompetansegrupper, etablere skriftserie samt utvikle en ny nettside med gratis ressurser og støttemateriell for lærere til bruk i skriveopplæringa. I tida fremover vil NTNU og HiST dele på stillinger ved senteret. Evensen mener NTNU er en ressurs for senteret gjennom sitt brede nettverk i næringslivet.

- For NTNU vil senteret kunne gi tilbud om arbeidsplasser og nettverk, publiseringskonferanser. Dette betyr mange nye muligheter for oss. Blant annet blir det lettere å synliggjøre og profilere oss selv. NTNU og næringslivet kan være en viktig ressurs for skrivesenteret

Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell åpnet konferansen, og mente at senteret kom til å spille en sentral rolle for å styrke skriveopplæringen landet rundt.

- Språk er det viktigste verktøyet vi har, om vi bruker det i arbeid, læring eller i relasjoner til andre mennesker. Skrivesenteret blir et unikt miljø for forskning vi tidligere har savnet. Og dere blir en viktig støttespiller for kommune og fylkeskommune.

Av Dina Aspen (tekst og foto)