Forskere starter klimanettverk (26.8.09, 13:07)

Conserned Scientists Norway er et nytt initiativ for å bringe forskningsbasert kunnskap inn i klimadebatten. I dag er dette fullstendig fraværende, mener professor Anders Skonhoft. Gruppen har foreløpig vervet 70 forskere.

FAKTA

Concerned Scientists Norway vil: - Formidle forskningsbasert kunnskap om konsekvenser og risiko ved dagens utvikling. - Bidra til å forklare hvorfor den menneskelige påvirkningen på naturen øker til tross for faglige advarsler og en rekke forsøk på tiltak til begrensning. - Bidra til å skape en visjon om hvordan et samfunn kan være bærekraftig og samtidig tilby menneskene høy livskvalitet. - Belyse hvordan trekk i dagens samfunn forhinder oss fra å ta de nødvendige grep. - Foreslå grep som reelt kan bidra til en tilstrekkelig reduksjon av menneskelig påvirkning. - Søke å påvirke myndigheter og andre beslutningstagere til å iverksette nødvendige tiltak.

- Vi ønsker mer forskningsbasert kunnskap inn i samfunnsdebatten, sier professor Anders Skonhoft (bildet). Concerned Scientists Norway (CSN) er mest opptatt av klima, men tenker å utvide. Profilerte forskere som Dag O Hessen står i spissen sammen med juristen Beate Slåttfjell og filosofen Arne Johan Vetlesen.

”Concerned Scientists vil gjennom forskning og formidling bidra til et bærekraftig samfunn som samtidig tilbyr høy livskvalitet,” står det å lese på CSNs hjemmesider. En av initiativtakerne, professor Hesen, sier til Uniforum at initiativet er en måte å vise at Akademia engasjerer seg i samfunnsdebatten.

- Litt for mange akademikere som har viktige ting å bidra med, lever i sine elfenbenstårn, sier Dag Olav Hessen.

Foreløpig er det klimaspørsmål som dominerer. Men dette er ikke som alle andre miljøorganisasjoner: Det som kjennetegner CSN, er at gruppen er forankret i et faglig ståsted, framholder initiativtakerne. - Vi vil bidra med egen faglig kompetanse, hva enten det gjelder foredrag, kronikkskriving eller annen faglig bistand, sier professor Skonhoft, som selv er samfunnsøkonom med naturresursenes økonomi som sitt forskningsspesiale.

- Hvordan vil du karakterisere tilstedeværelsen av forskningsbasert miljøkunnskap i den pågående valgkampen?

- Det er ingenting! Er Skonhofts kontante svar.

Ingen ny FIVH
CNS skal være dedikert, men ingen miljøvernorganisasjon a la Fremtiden i våre hender, sier Hessen.

– Vi deler de andres engasjement og bekymringer, men vi er først og fremst forskere. Det stiller ekstra store krav til saklighet, og til at vi ikke går lenger enn vi har dekning for, fastslår han.

Professor Dag O Hessen vil ha forskerne ut av elfenbenstårnene. (foto: Ola Sæther/Uniforum)

”Dersom den menneskelige påvirkningen på jorden fortsetter med samme styrke, beveger vi kloden så langt vekk fra vårt kjente klima at spesielt de kommende generasjoner risikerer store menneskelige lidelser, et vesentlig dårligere livsgrunnlag og utslettelse av store deler av det biologiske mangfoldet. Menneskeheten står dermed overfor en av sine mest alvorlige utfordringer noensinne. I denne situasjonen er det etisk uansvarlig å unnlate å ta tak i utfordringen, enten unnlatelsen begrunnes i faglig usikkerhet, økonomiske begrensninger eller manglende politisk vilje. Prinsippet om å være føre var i tenkning, planlegging og handling, er fundamentalt,” skriver CSN i sitt manifest.

Sammenslutningen har i dag omkring 70 medlemmer, de fleste fra Universitetet i Oslo. Medlemmenes fagområder spenner fra naturvitenskap til teknologi, rettsvitenskap, kultur- og samfunnsvitenskap og økonomi.

Men hva tror Skonhoft selv må til for å få politisk gjennomslag for klimatiltak som monner?

- Det tror jeg bare skjer når ting blir ille nok. Så pessimistisk er jeg.

- Likevel blir du med på dette initiativet?