Vil ansette kvinner i skjul
(27.8.09, 07:53) NTNU endrer på reglene for tilsetting: Det åpnes for at man kan la være å kunngjøre ledige stillinger, og i stedet henvende seg direkte til aktuelle, kvinnelige kandidater.
FAKTA | FORSLAG til nytt tilsettingsreglement: Når det finnes særlig grunner, skal NTNU kunne fravike prinsippet om kunngjøring av stillinger.
For å oppnå strategiske mål er særlig sterke grunner for å få besatt stillingen så hurtig som mulig,
Det i helt spesielle tilfeller er ønskelig å knytte til seg en bestemt person,
Stillingen har vært utlyst flere ganger uten at det har meldt seg søkere som oppfyller stillingens kompetansekrav eller
Det er nødvendig for å rekruttere kvalifiserte kvinner
Kilde: www.NTNU.no/styret/ | Det nye personalreglementet for undervisnings- og forskerstillinger inneholder en klausul om visse unntaksbestemmelser for utlysning av stillinger. Prinsippet om at alle offentlige stillinger skal utlyses kan fravikes ”når særlige grunner taler for det”. Her har NTNU loven og myndighetene i ryggen gjennom Universitets- og høyskoleloven.
Informasjonen om at det eksisterer en ledig stilling vil bli formidlet kun til utvalgte personer, om det nye personalreglementet går gjennom i NTNUs styre på fredag.
Ikke avklart juridisk
ESA (EFTA Surveillance Authority) har tidigere stanset regjeringens forsøk på å øremerke stillinger for kvinner.
NTNU har ikke klart for seg hvorvidt det ekstra unntaket (se boks) om ”kallelse” av kvinner strider mot samme overnasjonale lovgiving, sier personalsjef Arne Hestnes. Han vil nå kaste seg over dette spørsmålet for avklaring før styret skal behandle saken førstkommende fredag.
”Kallelse” er et antikvert uttrykk for direkte oppfordring til å søke stilling rettet mot kandidater med utvilsom kompetanse til stillingen, forklarer Arne Hestnes.
Kallelse er lite bruk ved NTNU, ifølge personalsjefen. Det er en faglig komité som definerer hvem som har ”utvilsom kompetanse”. Kallelse er et ”teknisk grep”, i følge Hestnes, i møte med urokkelige europeiske antidiskrimineringsregler.
- Kallelse virker
Hva er galt med tilsettingspolitikken ved NTNU: Består de faglige ansettelseskomiteene av mannssjåvinister?
- Nei, dette er ingen kritikk mot de faglige komiteene. Vi har opplevd at det er for vanskelig å få inn kvalifiserte kvinnelige søkere ved normal utlysning i mannsdominerte fagmiljø. I vår erfaring har kallelse virket i forhold til å få flere og bedre kvinnelige søkere, mener Hestnes.
Ingen protester fra Forskerforbundet
De ansattes organisasjoner er generelt skeptiske til mangel på kunngjøring av stillinger, men er med på lasset i spørsmålet om unntaket av hensyn til kjønnsbalansen ved NTNU.
Enkelte fagmiljøer er såpass mannsdominerte at stillinger i flere år framover bør forbeholdes kvinner om NTNUs strategiske mål om reell kjønnsbalanse skal oppnås. Ser du for deg at stillinger i flere år fremover ikke blir kunngjort på normalt vis?
- Jeg håper ikke det. Dette er ikke en blankofullmakt, men må brukes med varsomhet. For øvrig mener vi at støtet bør settes inn på helt andre områder når det gjelder å få opp kvinneandelen, som for eksempel virkemidler mot frafallet blant kvinner oppover i studieforløpet, sier hovedtillitsvalgt Svein Olav Antonsen i Forskerforbundet ved NTNU.
Forskerforbundet hadde ellers ingen innsigelser da endringene i personalreglementet ble bekjentgjort under et SESAM-møte nylig.
Har dere støtte fra Forskerforbundets mannlige medlemmer på dette?
- Vi vil nok få enkelte kommentarer, blant annet fra menn som føler seg forbigått ved ansettelser, kommenterer Antonsen.
Penger i kassen for hver ny kvinne
Universitetene kan allerede til høsten få direkte økonomiske incentiver til å ansette kvinner. Slik sett kan institusjonene få dekket de til dels betydelige kostnadene det innebærer å besette stillinger.
Det er ikke vurdert om dette tiltaket er en form for diskriminering.
Hestnes avviser bestemt at NTNU skal ha økonomiske motiver for å spesialbehandle kvinner.
- Arbeidet med personalreglementet kom lenge før vi hørte om dette tiltaket, sier han.
ESA bremsekloss
2003 forsøkte UiO å øremerke faste, vitenskapelige stillingen. Et konkret tilfelle ble meldt inn til ESA, og EØS-organet satte foten ned. I november 2008 signaliserte forskningsminister Tora Aasland at midlertidige stillinger skulle øremerkes for kvinner. Også her sa ESA nei.
Senere har Aasland varslet i 2008 nye omveier for å øke kvinneandelen i særlig faste vitenskapelige stillinger.
–Samfunnet har ikke råd til å at våre fremste akademikere rekrutteres fra kun halvparten av befolkningen. Øremerking av vitenskapelige stillinger er et tiltak vi vet virker, sa Aasland da.
Hun har lovet premiepenger allerede på høstens statsbudsjett – dersom de rød-grønne blir gjenvalgt.
Av:Tor H. Monsen |