UNIVERSITETSAVISA MENER
Dannelsen som forsvant (31.8.09, 11:15)

For tre uker siden la Dannelsesutvalget fram sin rapport som inviterte til nasjonal debatt omkring hva akademisk dannelse bør være. Siden senket stillheten seg. Behøver vi ingen diskusjon om hva studentene bør vite?

”Vårt ønske er at sluttdokumentet skal føre til mer diskusjon lokalt og nasjonalt, og at handling så skal følge derav. Derfor er vårt dokument mer preget av et ønske om å presentere idérikdom og et mangfold av argumenter enn tvingende og enhetlige konklusjoner.”

Dette skriver Dannelsesutvalget i innledningen til rapporten som har fått tittelen ”Kunnskap og dannelse for an et nytt århundre”.

Det var antakelig intet sjakktrekk av utvalget å presentere sin rapport 11. august, en ukes tid før valgkampen offisielt åpnet. Å invitere til debatt omkring dannelsesbegrepet – hvori inngår kritisk refleksjon, innsikt i vitenskapelig tenkemåte og erkjennelseslære, saklighetslære og etisk kompetanse – mens Jens og Jensen & co. ladet kanonene, er ikke noe optimalt utgangspunkt for ettertenksom refleksjon. Derfor er det ikke egnet til å overraske at utvalgets utspill foreløpig ser ut til å ha lidd en død i stillhet. Det fortjener bedre.

Dannelsesutvalget for høyere utdanning ble nedsatt for to år siden etter initiativ fra venstrepolitiker Odd-Einar Dørum. Utvalgets mandat besto i å se på dannelsens forutsetninger innen norsk akademia i lys av Kvalitetsreformen og Bologniaprosessen.

Den største trusselen mot dannelse i norsk høyere utdanning er rett og slett tidspresset, uttalte utvalgets leder Inga Bostad da rapporten ble presentert. Hun mener at spesialiseringen i de lange utdanningsløpene har gått for langt.

Som botemiddel slår utvalget et slag for kritisk refleksjon på tvers av faggrensene. I sin 10-punktsliste over forslag til hva som bør gjøres nevnes to konkrete tiltak: Et revidert ex-phil gjøres til fast del av alle profesjonsutdanninger, og en egen dannelsesfordyping tas inn i bachelorløpet samtidig som det utvides med et halvt år og blir på 3,5 år. Også i doktorgradsløpet foreslås en styrking av dannelsesinnholdet.

Kvalitetsreformen effektiviserte løpene i høyere utdanning. Ble også tida til kritisk refleksjon rasjonalisert bort? Bostads uttalelse synes å uttrykke en slik bekymring. Men utvalget er påpasselig med å varsle fra om at man ikke ønsker å skru tida tilbake til før reformen ble innført. Dette er antakelig godt for forskningsminister Tora Aasland å bli forsikret om – Aasland sto sentralt i arbeidet med å realisere kvalitetsreformen.

Likevel har statsråden så langt vært påpasselig med å unngå å mene noe konkret om utvalgets anbefalinger. I stedet hilser hun debatten om dem velkommen.

Om utvalget skulle få gjennomslag for en utvidelse av bachelorgraden og profesjonsstudiene vil det medføre følbare endringer for både studentene og vitenskapelig ansatte som skal undervise dem. Noen ønsker endringene velkommen, andre ikke. Den mest effektive måten å unngå dem på er å forbigå forslagene i stillhet.

Tore Oksholen
Ansvarlig redaktør