MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

Rottelaben duger ikke (1.9.09, 07:37)

Den såkalte Rottelaben tilfredsstiller ikke NTNUs egne krav til areal for forsøksdyr. Allergifremkallende luft kan ha sivet ut i en årrekke. Flere ansatte har meldt om plager.

Illust.foto: iStockphoto.
I mars klaget ansatte over vond dyrelukt i kontorarealene ved Medisinsk-teknisk forskningssenter (MTFS) på Øya. Etter melding om mulige helsefarlige forhold, igangsatte Helse-, miljø og sikkerhet (HMS) ved universitetet undersøkelser av bygget.

Driftstans på ventilasjonsanlegget medførte at allergener fra forsøksdyr i Rottelaben sivet gjennom ventilasjonskanalene ut i omkringliggende kontoer og fellesarealer.

Flere ansatte har meldt om plager som kan ha årsak i spredning av allergifremkallende partikler. Nå viser det seg at Rottelaben ikke tilfredsstiller NTNUs egne forskrifter for utforming av forsøksdyravdelinger.

Flere har meldt om plager
Hovedverneombud ved NTNU, Heidi Egseth, kan bekrefte at vernelinjen vet om flere ansatte som har, eller har hatt, plager med mulig årsak i inneklimaet i bygget. Hun kan ikke tallfeste hvor mange det dreier seg om. Meldinger om helseplager har imidlertid tiltatt det siste året, ifølge verneombudet.

Det var på bakgrunn av dette at det ble satt i verk undersøkelser av bygget.

Aldri vært egnet filtrering
NTNUs retningslinjer anbefaler bruk av HEPA-filtere (High Efficiency Particular Airfilter) i kanaler for utluft for å hindre spredning av biologiske komponenter. HEPA-filtere stopper alle allergenpartikler i luften.

Nå viser det seg at bygget aldri har hatt slik filtrering. MTFS er nesten 20 år gammelt. Dette opplyser Teknisk avdeling overfor Universitetsavisa.

Når ventilasjonsanlegget stanser oppstår det overtrykk i dyrestallen, med den følge at luften herfra siver ut i omkringliggende lokaler som er del av det samme ventilasjonssystemet.

Driftsstans
Det har vært problemer med byggets tekniske anlegg i lengre tid, noe som har medført flere tilfeller av driftsstans.

Helsefaren kan dermed ha vært tilstede i et langt større tidsrom enn tidligere antatt.

VVS-gruppen i Teknisk avdeling utreder nå hva som bør gjøres med anlegget. Fagleder Rolf Erik Hoaas mener en anbefaling ligger en til to uker fram. Teknisk avdeling vurderer en total ombygging av ventilasjonssystemet slik det er utformet i dag, slik at inn- og utluften utgjør et sluttet system for å være sikre på å unngå kontaminasjon.

FAKTA

Basert på veiledningen til arbeidsmiljølovens bestemmelser om biologiske faktorer, har NTNUs egen HMS-avdeling utarbeidet ”Om HMS i forsøksdyravdelinger”:

  • Behovet for nødaggregat til drift av forsøksdyravdelingen ved strømstans må avklares.
  • Det skal installeres døgnkontinuerlige alarmsystemer som kan overvåke brann og driftsstans som svikt i ventilasjon, belysning, innbrudd, strømbrudd o.l. Det må avklares hvordan de ulike alarmene skal overvåkes.
  • Det må vurderes separate ventilasjonsaggregat i dyrerom/øvrige rom.
  • Avkastluft må ha tilstrekkelig filtrering i forhold til krav for uteomgivelsene.

  • Hvor ofte ventilasjonsanlegget har brutt sammen, er ifølge Teknisk avdeling umulig å fastslå. Dagens varslingssystem – som registrerer driftsstans - er bare et år gammelt. Data fra det tidligere systemet finnes ikke lenger.

    Bryter egne regler
    Det er en rekke forskrifter og veiledninger med bakgrunn i Arbeidsmiljølovens § 4-5 om kjemisk og biologisk helsefare. NTNU har utformet sine egne anbefalinger (se boks).

    Det finnes et nødaggregat i kjelleren på MTFS som skal sikre drift av kritiske funksjoner ved strømstans. Ventilasjonen er neppe definert som kritisk, og derfor sannsynligvis ikke tilknyttet nødstrøm, opplyser Trygve Foss ved Teknisk avdeling.

    Bygget er utstyrt med et døgnkontinuerlig alarmsystem som varsler om strømstans. Men ventilasjonsanlegget har altså ikke vært tilknyttet reservestrøm.

    NTNUs egne retningslinjer sier at det bør vurderes adskilte ventilasjonssystemer for dyrerom for å hindre at potensielle smittearealer ”deler” luft med resten av bygget. Rottelabens ventilasjonssystem har avgreininger inn i andre etasjer i MTFS-bygget.

    Det siste kravet til teknisk spesifisering krever tilstrekkelig filtrering av utluften fra dyrerom, som HEPA-filtere.

    - Helt uakseptabelt
    Jan Vilhelm Bakke er overlege ved Arbeidstilsynet og en av Norges fremste eksperter på medisinske forhold ved inneklima. Å utsettes for dyreallergener på jobb kan være svært risikofylt for utvikling av allergi.

    - Det er helt uakseptabelt med en slik situasjon. Folk må kunne forvente å jobbe i et inneklima uten å være bekymret for å utvikle allergi, sier Bakke.

    Jan Vilhelm Bakke: - Ansatte må kunne følge seg trygge. Foto: Ole Daniel Enersen/VVS Forum
    - Det å jobbe i dyrestall, er det mest sensibiliserende man kan jobbe med her i landet. Ingen har større risiko for å utvikle luftveiproblemer enn denne gruppen, sier Bakke.

    Dette er selvsagt avhengig av grad av sikkerhetstiltak. Ved Rottelaben er det svært omfattende rutiner for å hindre eksponering av allergener til forskere og andre som beveger seg inn i laboratoriet.

    Disse ansatte er testet for allergi før de får tillatelse til å jobbe i dette miljøet. Ansatte uten direkte tilknytning til Rottelaben er imidlertid ikke testet for sensibilitet.

    - Derfor er det særs viktig med ekstra sikkerhetstiltak, sier overlegen.

    Bakke opplyser at mottakelighet for allergier varierer sterkt. Noen er veldig følsomme, andre mer robuste. Spennet varierer: En person kan reagere på doser tusen til en million ganger lavere enn en ikke-følsom person.

    Det er svært viktig at mennesker med arvelig anlegg for utvikling av allergi – såkalte atopikere – ikke utsettes for allergener. Denne disponerte gruppen utgjør så mye som 40 prosent av befolkningen, ifølge overlegen.

    Allergener fra rotter – i likhet med for eksempel fra katter – er ørsmå partilker som kan holde seg luftbåren i mange timer. Allergenene kan også feste seg til flater i rommet og til tekstiler på møbler og klær og på den måten føre til reaksjoner lenge etter utlufting av lokalet.

    Kroppens reaksjon på allergenene kan være alt fra snue til alvorlige astmaanfall, sier Bakke.

    Bakke har tidligere påvist sammenheng mellom dårlig inneluft og forekomst av luftveisinfeksjoner og mellom kvaliteten på inneklimaet og nedsatt produktivitet blant de ansatte.

    Stig Slørdahl: - Vurderer helseundersøkelser av ansatte. Foto: NTNU Info/DMF.
    Vil bli nedlagt
    Dekan ved Det medisinske fakultet Stig Slørdahl kjenner til manglene ved dyrelaboratoriet. Han opplyser at Rottelaben på sikt vil bli lagt ned, og virksomheten flyttet over til den nye Dyrestallen. Forskerne på Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk som i dag har tilhold i samme etasje som Rottelaben, skal flytte til det nye Hjerte- og lungesenteret på Øya.

    Til tross for flytteplanene, vil tiltakene for å sikre ansattes inneklima pågå med uforminsket styre, forsikrer Slørdahl.

    Gjenværende dyrevirksomhet i MTFS foregår i Moser-miljøet i 3. etasje og i kjelleren. Også disse arealenes ventilasjonssystem skal gjennomgås.

    Vurderer helseundersøkelser av ansatte
    Fakultetet har nå informert alle studenter og ansatte om saken. Informasjonen er også formidlet andre institusjoner som deler lokaler i MTFS-bygget, opplyser Hilde Elise Strand Konradsen, som er HMS-ansvarlig på fakultetet. Alle som har spørsmål om dyreallergi, bes kontakte HMS.

    Dere ber ansatte kontakte dere. Hva vil fakultetet selv gjøre for å følge opp de som allerede har meldt om plager?

    - Fakultetet, gjennom HMS, utreder nå om det vil være hensiktsmessig med en målrettet helseundersøkelse av ansatte, sier Slørdahl.

    Dette innebærer jevnlige helseundersøkelser av alle involverte ansatte over tid for å kartlegge eventuelle helseskader som følge av arbeidsmiljøet, og for å iversette tiltak.

    Av:Tor H. Monsen