Primadonnaer er billig i drift (2.9.09, 07:59)

- Primadonnaer er den billigste arbeidskraft som finnes. De tenker ikke på lønn, og de jobber veldig mye.

Helle Hedehaard Hein mener at primadonnaene har en eksistensiell drivkraft som er svært verdifull for arbeidsgivere.

Det er riktignok litt på spøk Helle Hedegaard Hein, seniorforsker ved Copenhagen Business School, sier dette, men hun mener at primadonnaene har en eksistensiell drivkraft som er svært verdifull for organisasjoner. Vanligvis når vi hører ordet primadonna, tenker vi enten på en utmerket fotballspiller som tar alle frisparkene selv, eller en snobbete artist som krever gullforgylte toalettseter.

Helle Hein peker på at primadonnaer finnes blant mange yrker hvor man er høyt spesialisert og arbeider kreativt, som akademikere, lærere, politi, sykepleiere, leger, journalister eller ingeniører, for å nevne noen. De er kreative mennesker som er i stand til å løse komplekse oppgaver.

- Nøkkelen til å forstå primadonnaer er å forstå hvordan de føler det når de er motiverte, sier Hein, og har jobbet med å utvikle en lederstrategi som skal få det beste ut av primadonnaene. Et auditorium på Kjelhuset, fullsatt av instituttledere og kontorsjefer ved NTNU, vitner om at mange mener de har noen primadonnaer å bale med.

Helle Hedegard Hein har utført feltarbeid blant annet ved et sykehus og ved Det Kongelige Teater i København. Arbeidet har ført til en inndeling av arbeidstagerne i fire arketyper som hun mener finnes i alle organisasjoner: primadonnaen, prestasjonstripperen, pragmatikeren og lønnsmottakeren.

Primadonnaen føler seg kallet
- Primadonnaen er styrt av et kall. De har et dypt ønske om å merke at deres innsats kan gjøre en forskjell, så har de mer eller mindre tilfeldig funnet en hylle som passer for dem, forklarer Hein.

For primadonnaen er arbeidet en viktig del av deres identitet. Ledelse blir dermed noe som får betydning for hele deres livskvalitet.

- Det griper dypt inn i deres privatlig om de blir utsatt for dårlig ledelse. Primadonnaen er den eneste som har en eksistensiell motivasjon, som kall og søken etter mening. En leder kan ikke skape dette kallet, men kan skape en kanal hvor kallet kan utfolde seg.

- Primadonnaer blir aldri ferdig, og de holder ikke budsjettene, forklarte Hein de fremmøtte.

Hein forklarer også at primadonnaene får et kick når de merker at de gjør en forskjell. Disse kickene er sjeldne, men varer til gjengjeld evig. Primadonnaene kjennetegnes også ved at de kommer i flytsonen, eller flow.

- Det er en tilstand hvor de glemmer tid og sted, og jobber dypt med en problemstilling som krever stor kompetanse. Da flyter de på en bølge av kreativitet og glede.

Anerkjennelse gir kick
Prestasjonstripperen er også villig til å jobbe mye, men med litt annerledes motivasjon. De ekstroverte prestasjonstripperne er styrt av anerkjennelse og suksess.

- De har behov for at omverden anerkjenner dem som de beste innen sitt felt.

De introverte prestasjontrippere er forskjellig på et hovedpunkt: De bryr seg ikke så mye om ytre anerkjennelse.

- Det er for eksempel IT-nerdene. De ligner litt på primadonnaene her. De holder en fest inne i sitt eget hode etter å ha knekt en fagnøtt. De er ikke så interessert i å formidle sine funn, men vil heller bli sittende på kontoret for å knekke den neste faglige nøtten. Men ellers er de lette å ha med å gjøre, de passer seg selv.

Pragmatisk balanse
En annen gruppe har et mer pragmatisk forhold til arbeid, og er opptatt av å ha en balanse mellom arbeidsliv og privatliv. For dem er ikke arbeid den primære kilde til tilfredshet og identitet, som tilfellet er for primadonnaen.

- Det beste man kan gjøre for en pragmatikere er å gi dem en klar jobbbeskrivelse, og et miljø hvor de kan gjøre det de er satt til. For pragmatikeren er det å gå hjem fra jobb med uferdige arbeidsoppgaver den viktigste kilden til stress. For primadonnaer er det å ikke få følge sitt kall den viktigste stresskilden.

Pragmatikeren vil høre til
Hein forklarer at pragmatikerne gjerne vil føle at de høre til på arbeidsplassen og blant kollegene.

- De kan også bli revet med av at de har gjort en forskjell, men det er ikke det som driver dem. Ledelsesmessig har de behov for feedback om de utfører oppgavene korrekt. De har glede av moderat ansvar og selvledelse, men ikke for mye, da blir de bare bekymret.

Gi meg penger
Den fjerde arketypen er lønnsmottakeren, som er mest opptatt av arbeid som en kilde til belønning.

- Jeg snakker da om de faglærte lønnsmottakerne, presiserer Hein.

– De vet nøyaktig når de kan be om lønnsforhøyelse, og når de kan nekte å utføre en oppgave.

Lønnsmottakeren avskyr å jobbe sammen med primadonnaer.

- Det gode med lønnsmottakeren er at man kan sette dem til å gjøre fullstendig meningsløst arbeid, bare lønna er god nok. Det kan man ikke gjøre med de tre andre typene.

Skjermet lederskap
Hein råder ledere til å utøve skjermet lederskap overfor primadonnaer og introverte prestasjonstrippere.

- Man kan gjerne snakke om management og økonomi med primadonnaen, men kun i fem minutter, sier hun og advarer mot å gjøre som produsenten ved teateret gjorde når scenografen mente han kunne lage en mye bedre scene hvis han fikk 15 000 ekstra til kulisser.

- Produsenten ga ham en times foredrag om teaterets økonomiske struktur, iblandet noen betraktninger om produsentrollen. For scenografen var dette dråpen, så han sa opp. Produsenten skulle heller sagt at budsjettet er brukt opp, men fortell meg hva du vil gjøre. Så kunne de sett på alternativer, om det kunne gjøres på en billigere måte eller om andre deler av produksjonen kunne gjøres billigere.

Sure roser
En annen snodig greie med primadonnaer er at de gjerne blir sure av å få ros.

- De vil bare ha ros når de gjør en ekstraordinær innsats, og de velger selv ut noen som de stoler på de til på kunne gi dem ros.

En leder må aldri rose en primadonna for en middelmådig innsats, da vil han miste all tillit og respekt.

- Til gjengjeld skal de ha masse feedback på at det de har gjort, har gjort en forskjell. De har også behov for kritikk fra fagfeller, for det er den eneste måten de kan bli bedre på.

Ros i plenum
De ekstroverte prestasjonstripperne vil derimot ha masse ros, men bare hvis noen hører på. Ikke gjør som instruktøren på teateret, som gikk inn i garderoben til en av skuespillerne og skamroste dennes innsats.

- Skuespilleren kom til meg etterpå og ba meg si til den idioten at jeg ikke har bruk for ros hvis ingen andre hører det. Det skal være i premieretalen, ellers teller det ikke.

De tre p-er Hein anbefaler en blanding av de tre p-ene på en arbeidsplass.

- Det går ikke med kun primadonnaer. Da blir de aldri ferdig, og får aldri holdt budsjettet.

- Hva med lønnsmottakerne?

- Lønnsmottakere skal man ikke ha hvis man kan unngå dem, svarer hun på Universitetsavisas spørsmål.

- Hvis man først har dem, så ledes de ved lønn, belønning, straff og ros. Lønnsmottakeren vil heller ikke jobbe for hardt, av frykt for å heve den standarden som forventes av dem i fremtiden.

Hein mener det er viktig å bygge opp en kultur rundt primadonnaene, og ga flere eksempler på hvordan man gir plass til pasjon og engasjement.

- I Google er 20 proent av arbeidstiden til hver ansatt satt av til å jobbe med hva de vil. Og dette er et av de selskapene i verden med høyest innovasjonsrate.

Tekst og foto: Thomas Wold