Det menneskelige aspekt (4.9.09, 07:02)

Forskningssamarbeidet mellom Norge og Japan har modnet som en god vin. Når den norske og den japanske ambassadøren deltar på åpningen av det fjerde KIFEE-seminaret søndag kveld, er det resultatet av utviklede vennskap, mener energiforsker.

TOK BØLGEN: Fra åpningen av Senter for miljøvennlig energi, 2004. F.v. professor Arne Bredesen, statssekretær Øyvind Håbrekke i Olje- og energidepartementet, professor Reidar Tunold og Sintefs strategidirektør Gunnar Sand tar bølgen for fornybare energikilder. Arkiv: Tor H. Monsen/NTNU Info.

KIFEE står for ”Kyoto International Forum for Energy and Environment”, og har sin bakgrunn i japansk energiforskning med målsetting om å finne teknologiske løsninger som kan bidra til å nå Kyoto-avtalens mål.

NTNU kom med i samarbeidet på bakgrunn av teknologisamarbeidsavtalen Norge signerte med Japan i mai 2003.

Mandag åpner seminaret på Gløshaugen som går over tre dager med 155 påmeldte, inklusiv en tredjedel japanske forskere og representanter fra japansk industri. Begge ambassadørene til Norge og til Japan vil være tilstede.

Vennskap er grunnlaget
- Vennskap er grunnlaget for hva vi får til.

NTNUs ”teknologiambassadør” professor Arne Bredesen legger mest vekt på det menneskelige aspektet som forklaring på godt internasjonalt samarbeid.

- Dette startet som et forsøk på å nå Kyotomålene. I begynnelsen av vårt engasjement hadde vi mye strategi og sånt, igangsette workshops som en form for møteplass hvor vi så smått forsøkte å finne fellesnevnere på den faglige siden. Men opp gjennom årene har vi mer og mer skapt et miljø som minner om en familie.

Dette tilegner han de personlige båndene som er dannet gjennom mange ansikt-til-ansiktmøter i formelle og uformelle fora.

- Gjennom KIFEE har vi utviklet en etablert arbeidsform. Men etter hvert har vi også lært å sette pris på hverandre utover det rent faglige, mener han.

Bredesen ved Institutt for energi og prosessteknikk har opparbeidet seg grundig erfaring som tilrettelegger og ”matchmaker” for samarbeidsavtaler verden rundt. - Jeg bruker KIFEE som modell for samarbeid med nye partnere og samarbeidsland, sier Bredesen.

Nå også utdanning
Årets KIFEE åpnes søndag kveld av rektor Torbjørn Digernes i Rådssalen i Hovedbygget.

Selve seminaret arrangeres fra mandag til onsdag og er inndelt i fagområdene prosessteknikk, elektrokjemi og uorganiske materialer, biologiske materialer og bærekraftig energi.

Nytt av året er at utdanning innenfor fornybar energi også er på programmet.

- Dette samarbeidet med japanske forskere er helt i starten. Japan prøver ut nye undervisningsmetoder innen energispørsmål. Dette er første gang vi matcher pedagogikkfolk fra de to landene, sier Bredesen.

Blant annet har japanske miljøer vært særs interessert i det norske Regnmakerne-ideen, og prøver nå å oversette ENOVA-konseptet til japansk.

Nytt er også at energiforskere ved Universitetet i Oslo deltar på KIFEE.

Samarbeidet forsøker nå å finne sin permanente form. En ide er årlige seminarer, vekselvis i Japan og i Norge. Vennskapsbåndene er nå solid nok etablert til at den faglige kontakten tvers over kloden er på en kontinuerlig basis.

God hjelp fra ambassaden
- Dette kunne ikke vi fått til alene, sier koordinator Sissel Hertzberg i rektors stab.

Hertzberg har fulgt Japansamarbeidet siden starten på 1990-tallet. Allerede i 1990 ble en Japan-komite opprettet under daværende rektor.

Senere rektor Emil Spjøtvoll besøkte japanske universiteter systematisk. Kulturkomponenten ble besørget av sosialantropolog og professor Jan Brøgger.

Oppbyggingen av forholdet kulminerte i form av NTNU-arrangementet Japan 2002 og keiserbesøket tre år senere.

- Det har hele tiden vært tett kontakt med den norske ambassaden i Tokyo. Teknologiattachéen ved ambassaden har fungert som døråpner for oss hele veien. Norges forskningsråd har stilt opp med finansiering, sier Hertzberg.

- Vi hadde aldri fått dette til uten disse kontaktene.

Av:Tor H. Monsen