LESERBREV

- spør ikke hva du kan gjøre for NTNU, men hva NTNU kan gjøre for deg! (4.9.09, 12:15)

Den siste tids debatt i Universitetsavisen om prisdifferensieringen i studentkantinene viser klart at NTNU har et problem. Studentkantinene - er som studentene selv så klart fremhever i Under Dusken; - av studenter, for studenter, - og med andre ord ikke for ansatte ved NTNU. Dette er viktig å gjøre seg klart, for det betyr, at NTNU ikke kan stille kantine til rådighet til sitt nøkkelpersonell.

Den vitenskapelige staben er NTNU. Uten den - intet NTNU. Og dyktig teknisk- administrativ personell er essensiell for driften. I det norske ervervslivet, som vi må tross alt antas å tilhøre, skal man søke langt og lenge for å finne en bedrift med 4500 ansatte, hvor det ikke betraktes som en selvfølge og formålstjenlig å tilby personalkantine.

Derfor - poenget er ikke prisene i studentenes kantiner, men at det ikke eksisterer en eneste kantine for fast ansatte ved NTNU. Det er i denne situasjonen naturlig at NTNUs ansatte stiller krav om ordnede forhold med en kantine for NTNU-ansatte.

Det finnes mange gode argumenter for å opprette NTNU personalkantiner. Mange finnes i NTNUs personalpolitiske strategi. For eksempel; - ønsker NTNU å være internasjonalt anerkjent som et fremragende universitet i 2020, - og NTNU skal oppleves som et sted de (ansatte) ønsker å arbeide også i fremtiden. (NTNU) vet samtidig at flere sider ved arbeidsmiljø- og arbeidsbetingelsene kan utvikles og forbedres. NTNU ønsker å rekruttere fremragende forskere og ønsker derfor å synliggjøre seg som et attraktivt sted å arbeide. Fremtidige(??) medarbeidere fra andre land skal gis arbeidsmessige og sosiale vilkår som er internasjonalt konkurransedygtige. Derfor - medarbeidere skal belønnes gjennom god tilrettelegging av infrastruktur og andre incentiver.

Men - et dokument i seg selv realiserer ikke nødvendigvis en god personalpolitikk.

Beklageligvis er den alminnelige oppfattelsen at NTNU, i praksis og spesiell i internasjonal sammenheng, total mangler en tidsvarende personalpolitikk. Her kan og bør derfor mye gjøres. Jeg skal her begrense meg til å påpeke den ytterst utilfredsstillende situasjon med det totale fravær av moderne kantineforhold.

Det understrekes jevnlig av NTNUs ledelse, at vi som vitenskapelig ansatte skal søke å opprette nye tverrfaglige samarbeidslinjer. Normalt henvises her til at vi skal etableres internasjonale samarbeider. Men - hvordan i all verden kan man forvente at dette skal skje, når NTNU ikke engang evner å legge forholdene til rette for samarbeid innen rammene på vårt eget universitet?

Det er velkjent, at mekanismene som fører til samarbeid skjer gjennom personlige kontakter. Vi møtes og snakker sammen, og finner komplementære interesser og faglige behov. Men kravet er at man møtes med jevne mellomrom - ikke bare til julebord eller tilfeldig på en av byens kafeer. Et sted vi imidlertid kan møtes daglig vil være i vår felles kantine.

Mangel på en personalkantine kan oppfattes som et mindre problem, men det finnes mange gode grunner for at det snarest bør finnes en tilfredsstillende løsning. For det første oppfatter jeg det faktisk slik, at i Norge stiller arbeidstakere krav til arbeidsgiver om tilfredsstillende kantineforhold. Men bortsett fra det - NTNU skal ta godt vare på sin fornemmeste ressurs - den vitenskapelige staben.

Dette er også et spørsmål om respekt.

La meg gjenta; NTNU vitenskapelige stab er universitetet - uten den intet universitet. Det er dessuten en erkjent erfaring, at tilfredsstillende lønns- og personaleforhold er en nødvendig betingelse for å tiltrekke utenlandske professorer. NTNU er helt avhengig av en tilflyt av eksterne talenter - og bare ved å tiltrekke seg fremragende forskere, kan NTNU bli et fremragende universitet. Fremragende internasjonale forskere er bedre vant enn hva NTNU i dag er villig til å tilby.

Basert på denne erkjennelse, har jeg over de siste par årene gjennom fakultet, NTNU og fagforening argumentert for, at etablering av en Personalkantine er et hensiktsmessig tiltak, som i det lange løp ikke bare er nødvendig men også en god investering for NTNU.

Inntil videre har alle forslag bare resultert i negative tilbakemeldinger.

For ansatte på Gløshaugen, kan kantinen i Kjelehuset med sin sentrale plassering og passende størrelse bli omgjort til personalkantine.

Sist og ikke minst - også jeg ønsker desperat at NTNU blir et eliteuniversitet, og vil arbeide for at dette blir en realitet.

Derfor----!

Per Carlsen, Professor i kjemi.

PS. Er jeg den eneste som savner en felles NTNU personalkantine, eller er der andre? Si din mening - send kort E-mail til Per Carlsen. (Kantine: For / Imot)