UNIVERSITETSAVISA MENER
Hvem er forskningsetikken til for? (7.9.09, 07:24)

Helse Midt-Norge avslutter kontrakten med traumetilbudet for incestofre ved Betania, og viser til en forskningsrapport utført ved NTNU. Hvordan står det til med forskningsetikken i denne saken?

Viktig forskning har en virkning på sine omgivelser. Vi får økt innsikt i noe som vi har behov for å vite mer om. Noen ganger er det også slik at aktører der ute kan bruke forskningsresultatene som støtte for egne beslutninger. Dette gjelder spesielt forskning som tar form av evaluering av et eksisterende fenomen. Slik forskning beveger seg noen ganger inn i grenselandet mot konsulentvirksomhet.

Det har vært interessant å følge offentlighetens anvendelse av rapporten NTNU-professor Kirsten Rasmussen og stipendiat Miriam Sinkerud offentliggjorde nylig. Her evalueres traumetilbudet for seksuelt misbrukte ved Betania i Malvik. Det konkluderes med at noen av brukerne av senteret er blitt dårligere etter behandlingen der.

Da Helse Midt-Norge for en uke siden offentliggjorde sin beslutning om ikke å fornye kontrakten med senteret, dannet rapportens negative konklusjon en viktig del av beslutningsgrunnlaget.

Betania Malvik har siden 2006 drevet enhet for traumebehandling som et prosjekt i samarbeid med Helse Midt-Norge og St. Olavs Hospital. Da styret i Hels Midt-Norge vedtok å si opp sine seks plasser ved senteret, kan det få til følge at senteret må legge ned sin virksomhet.

Rasmussen og Sinkerud har intervjuet et utvalg på 28 personer, dels gjennom personlige intervjuer, dels ved å anvende spørreskjema. Av disse fullførte 22 undersøkelsen. Totalt er 85 presoner behandlet ved Betania siden senteret startet opp i 2006.

I ettertid er de to rapportforfatterne blitt kritisert for å være i overkant sparsomme med opplysninger med hensyn til hvordan utvalget er foretatt. Hvem er spurt, hvordan er utvalget gjort? Før disse spørsmålene besvares i full åpenhet, vet man ikke nok om utvalgets representativitet. I så tilfelle utgjøres rapporten av 22 personers enkeltstående fortellinger.

Professor Rasmussen parerer innvendingen med å vise til hensynet til respondentenes anonymitet. En forskningsetisk holdning tilsier at hensynet til deres personvern må gå foran ønsket om offentlighet omkring metodikken. Det er vanskelig å kritisere henne for en slik restriktiv holdning.

På den andre siden veies hensynet til brukerne av tilbudet ved Betania. Dersom de fratas et ellers utmerket tilbud på basis av en forskningsrapport med sviktende representativitet, kan man så tvil hvor vidt deres legitime interesser er tatt vel vare på. Med andre ord: Har Helse Midt-Norge, ved å ta rapportens konklusjon til inntekt for å ikke forlenge kontrakten med Betania, trukket rapportens konklusjoner lenger enn det er grunnlag for? Dette er også et spørsmål om forskningsetikk.

Administrerende direktør Gunnar Bovim har varslet et fyldigere saksframlegg om Betania i neste styremøte i Helse Midt-Norge. Om Bovim skulle ønske å opprettholde beslutningen om å trekke støtten til senteret, vil vi anbefale ham å utvide sitt beslutningsgrunnlag.

Av Tore Oksholen
Ansvarlig redaktør