Trangere tider for teknologistudentene (7.9.09, 10:56)

Astri Williamsen var ferdig uteksaminert ingeniør ved NTNU i vår. Hun ble sagt opp fra sin første jobb tre uker før hun skulle begynne. Arbeidsmarkedet er blitt langt tøffere for teknologistudentene.

Etter et toppår i 2008 kan mange av masterstudentene ved Gløshaugen nå oppleve en glissen høst hva gjelder bedriftspresentasjoner. De ulike linjenes bedriftskomiteer melder om trange tider, også for sivilingeniørstudentene.

Mens de fleste teknologistudentene kunne fråtse i bedriftsprestasjoner i fjor, har interessen falt drastisk i år. I høst er antall bedriftspresentasjoner arrangert av Teknologiporten halvert, sammenlignet med høsten 2008.

MISTET JOBBEN FØR HUN BEGYNTE: Teknologistudentene vil nok savne sultne bedrifters kurtise i høst. Astri Williamsen mistet jobben før første arbeidsdag. Nå søker hun jobb samtidig som hun tar fag ved NTNU.

Oppsagt før første arbeidsdag
Astri Williamsen var ferdig uteksaminert som HMS-ingeniør ved Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk i vår. Som de fleste andre medstudenter kunne hun skilte med arbeidskontrakt og fast jobb allerede et halvt år før hun var ferdig med masteroppgaven sin. Tre uker før første arbeidsdag ble hun imidlertid oppsagt på grunn av nedskjæringer i forbindelse med finanskrisen. Nå er hun arbeidssøkende og har valgt å studere videre ved NTNU.

- Jeg hadde sommerjobb i bedriften i 2008, skrev prosjektoppgave og masteroppgave der, og fikk kontrakt i desember 2008, midt i verste finanskrisetid. Etter hvert gikk det litt dårligere, men de skjønte nok ikke hvor dårlig det kom til å gå, sier hun.

Når hun bare en måned før jobbstart fikk høre at bedriften hadde permittert tre ansatte ante hun hvilken vei det ville gå.

- Når de ble permittert skjønte jeg hva som kom til å skje. Jeg tok kontakt og fikk høre at ansettelsestidspunktet ble flyttet fremover i tid, men jeg fikk uoffisielt beskjed om å se meg om etter en ny jobb.

Williamsen synes det er trist at hun opplevde å få beskjed så sent.

- Jeg følte jo at jeg gikk glipp av et halvt år med jobbsøking, og tre måneder med lønn. Jeg har jo vært arbeidsledig siden juni, og det tærer jo litt på.

Mindre etterspørsel
Torstein Sunde er leder for Teknologiporten, bedriftskontakten for studenter som tilhører IVT-fakultetet. Han viser til kraftig nedgang i interessen fra bedriftene.

Det er blitt langt mer glissent på karrieredagene. (Arkivfoto: Mentz Indergaard/NTNU Info)

- Vi har hatt en nedgang fra i fjor, som forøvrig var et toppår. Spesielt innenfor bygg- og miljøbedrifter har interessen vært dårligere i år. Samtidig har vi merket en økt pågang fra kommunale og statlige organisasjoner. Vi har også merket større pågang fra bedrifter med trainee-ordninger og ofte at bedrifter har gått sammen i klynge for å danne slike programmer.

I år er antall bedriftspresentasjoner halvert for høstsemesteret, sammenlignet med fjorårets antall.

- I fjor høst hadde vi 22 bedriftspresentasjoner, nå i høst har vi bare ti. De store bedriftene kommer stort sett hvert år, så når de nå ikke kommer viser det at rekrutteringsbehovet ikke er like stort. Vi merker at offshore og oljeserviceindustrien fortsatt er veldig aktive. Bygg og anlegg er derimot så å si fraværende. Vi har ikke en eneste bedriftspresentasjon fra denne sektoren nå i høst.

Andre takter
Leder Erling Laugsand for Bindeleddet, en studentorganisasjon som arbeider for å øke karrieremuligheter for studenter ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, opplever også finanskrisens effekter.

- Det er litt vanskeligere å få jobb som følge av finanskrisen, men sivilingeniører stiller ofte ganske sterkt i arbeidsmarkedet. En kan si at det er litt mindre lett å få jobb nå.

Laugsand fremholder at de har gjort justeringer for å imøtekomme markedssituasjonen for bedriftene, men mener fortsatt responsen er stor. - Vi har senket prisene for bedriftspresentasjoner og Karrieredagen. Utover det opplever vi at interessen fra næringslivet er overraskende bra i forhold til mediebildet.

Bindeleddet utfører årlige diplomundersøkelser blant de uteksaminerte studentene. Tall for 2009 foreligger ikke enda, men allerede i fjor vår nevnte flere av de uteksaminerte studentene sviktende interesse for dem, blant annet gjennom færre oppdrag, mindre overtidsjobbing og større usikkerhet i markedet.

Bra for datastudentene
Anders Nordbø, leder for Abakus Bedriftskomité, mener studenter innen datateknikk og kommunikasjonsteknologi merker lite til finanskrisen.

- En del bedrifter har gitt oss signal om at de enten har rekrutteringsstopp eller rekrutterer mindre nå enn før. Samtidig ser vi at en del bedrifter fortsatt ønsker å vise seg frem og har tro på snarlig bedring. Vi har for eksempel fullbooket høsten med bedriftspresentasjoner og bedriftsekskursjon til Oslo.

Nordbø mener at IT-markedet har fulgt sin egen utvikling.

- På vårt fagfelt har det i noen år nå vært et vakuum. Bedriftene har hatt behov for langt flere IT-studenter enn hva som har vært tilgjengelig, derfor virker det som om de fleste nyutdannede fortsatt får jobb med nokså stor letthet. Det virker dog som om studentene har litt mindre mulighet til å stille krav til bedriftene, og at studentene må ha en litt mer jordnær tilnærming til det å søke jobb.

Han anbefaler studenter som ikke har fått jobb ennå å aktivere seg, slik at de ikke blir gående uten noe å gjøre.

- Det er viktig ikke å ha hull i CV-en, så mens man venter kan man vurdere å ta etterutdanning eller relaterte jobber hos Manpower eller lignende, foreslår han.

Studenter hardt rammet
Clara Åse Arnesen, forsker ved NIFU STEP, har fulgt arbeidsmarkedet for høyere utdannede i en årrekke, og merker at tidene er trangere, selv om konkrete tall enda ikke er klare for årets kull.

- Generelt, når det er problemer på arbeidsmarkedet blir nyutdannede hardt rammet av det, siden de har liten erfaring. Det pleier alltid å ta litt tid etter at arbeidsmarkedet har snudd, før det begynner å gli for alvor for nyutdannede, men om omslaget har kommet nå kan jeg ikke si noe om enda, men jeg vil jo tro at de det gjelder i arbeidsmarkedet er mye industri og privat sektor. Utdanninger som retter seg mye mot privat sektor vil antakeligvis oppleve større problemer med tilpasning til arbeidsmarkedet enn utdanninger som er mer rettet mot offentlig sektor.

Arnesen tror også omslaget kan oppleves som ekstra drastisk etter toppår i 2007 og 2008.

- På et generelt grunnlag kan man si at det var et veldig godt arbeidsmarked i 2007, samtidig som det var et stort vårkull på grunn av avvikling av de gamle gradene. Det var heldig at det store kullet ble uteksaminert i en situasjon hvor det var så godt arbeidsmarked. Markedet har jo endret seg en del siden da, sier hun.

Tekst og foto: Dina Aspen