Prøvde de hardt nok? (14.9.09, 11:50)

Valgurnene stenger om noen timer, og utfallet er vidåpent. Hva vi kan si noe om nå, er hvilke spørsmål som har fått dominere valgkampen – og hvilke som tapte kampen om en plass i valgsolen. Forskning og utdanning har vært henvist en plass i skyggen. Har norske universitetsledere prøvd hardt nok?

I et portrettintervju i Universitetsavisa nylig forbeholdt NTNU-professor Steinar Westin seg retten til å mene mye om mangt, og han oppfordret kolleger og flere til det samme. Med sine helsepolitiske utspill ble professor Westin en premissleverandør i valgkampen. Det fortjener han ros for.

Så kan man beklage at han ikke har fått selskap av særlig mange flere.

Universitetet i Oslos nyvalgte rektor, Ole Petter Ottersen, sto bak et annet hederlig initiativ, da UiO innkalte til debatt om forskningens og den høyere utdanningens kår, og de fleste partiene stilte med sine fremste ledere i debatten som gikk av stabelen i Litteraturhuset.

Så kan man beklage at debatten, etter hva fremmøtte reportere rapporterte, ble en søvndyssende og uengasjerende affære. Hvorfor ble det slik?

Et faktum: Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder offentlig støtte til forskning per innbygger. Dette viser ferske tall fra EU. Norge bruker 403 euro per innbygger til forskning og høyere utdanning. Island og USA kommer på andre og tredjeplass.

Vi er også på øverste pallplass – sammen med Danmark – når det gjelder hvor mange som forsker. Omkring 2,5 prosent av arbeidsstokken er forskere, mens EU-landene ligger på litt under én prosent i gjennomsnitt.

Så lenge dette er situasjonen, har universitetslederne et forklaringsproblem når man ber om mer penger. Man kan argumentere med at pengene i hovedsak har gått til lønnsøkninger med videre, det hjelper antakelig ikke svært mye.

Muligens bør sektoren skifte fokus i framtidige valgkamper – bort fra ensidig fokus på at man behøver mer penger, til å invitere seg selv aktivt inn i valgkampen: Slik kan de aktivt bruke sin forskningsbaserte kompetanse til å mene noe om temaene over hvilke partiene kjemper om velgernes gunst. I en slik sammenheng framstår professor Westins valgkampengasjement som et eksempel til etterfølgelse.

Men om universitetene og det ansatte kan gjøre mer for å finne en plass i valgkampene, bør antakelig valgkampen få slippe inn på universitetene. Helt konkret kan det være at NTNUs ledelse for framtida vil revurdere sin beslutning om ikke å slippe partiene inn på campus under valgkampen. Det bør kunne være mulig å la politikere få lov til å føre valgkamp der studenter og forskere ferdes, om man samtidig legger klare føringer på hvordan det skal skje.

Slipp politikken inn i universitetet, og slipp universitetet inn i valgkampen.

Tore Oksholen
Ansvarlig redaktør