LESERBREV

Ståle Hagen: Israel-Palestinakonflikten - Åpent brev til Rektor ved NTNU. (15.9.09, 10:30)

En programkomitè på NTNU har satt seg fore å bidra til ”en grundig gjennomtenkning” av konflikten mellom Israelere og palestinere. Universitetets rektor ønsker å skape en ” konsistent, velbegrunnet og sammenhengende forståelse av feltet”. Til programkomiteen har man valgt ( eller har de valgt seg selv?) en anti-sionist, Morten Levin, og to profilerte SVère; Rune Skarstein og Ann Rudinow Sætnan. Alle tre har nylig (mai, 09) gått inn for akademisk og kulturell boikott av Israel. Man sier at man ønsker en ”bred faglig debatt” rundt temaet. Ikke overraskende ser vi at tesene og problemstillingene som legges til grunn for seminarene tar utgangspunkt i klassiske argument og begrunnelser som en finner fra venstresiden, og de sterkeste motstanderne av staten Israel.

Valget av gjesteforelesere er nok heller ikke tilfeldig valgt(?). Her finner vi sterke kritikere av staten Israel, både fra Norge og utlandet.

Moshe Zuckermann er en erklært kritiker av Israels politikk mot palestinerne, og hører til Israels politiske venstreside. Det samme gjelder historikeren Ilan Pappe, som er kommunist. Pappe er en anti-sionist som går inn for akademisk boikott av Israel.

Hilde Henriksen Waage er helt tydelig en forsker som formidler en pro-palestinsk, og israel-kritisk holdning gjennom sitt arbeid og uttalelser til media. Hun erklærer også stor sympati til Hamas i sine uttalelser. Nils Butenschøn er også kjent for sin støtte til palestinerne, og har bena godt plantet i SV.

Vi er ikke fremmed for at den akademiske debatt skal kritisere, og noen ganger provosere. Men her ser vi at det utelukkende er Israel som problematiseres. Hvor er det kritiske blikket på palestinske aktører i konflikten ? Forskning og akademisk virksomhet foregår selvfølgelig ikke i et politisk vakuum, men at man velger å så til de grader legge seg i et ensidig politisk spor, taler ikke det akademiske arbeid til fordel. Hadde man ment alvor med å skape en ”bred faglig debatt”, og gjøre en ”grundig gjennomtenkning av feltet”, måtte man gjort noe mer enn å gjenta mantraene til den norske og internasjonale venstresiden.

Dette prosjektet blir ikke troverdig, av den enkle grunn at man ikke fanger inn spennvidden av argumenter og grunnsyn som preger konflikten. At ikke universitetet ser det, er overraskende. Men kanskje er det slik at både kjærlighet og hat gjør blind? Hva tenker rektor om habiliteten til disse akademikerne, med en så tung politisk slagside ?

Vi protesterer også mot at universitet bruker av våre skattepenger til å fremme venstresidens politiske standpunkter, under dekke av å være ”forskningsbasert kunnskap”.

Ståle Hagen, Trondheim

Ragnhild Sødal, Trondheim

Samuel Hellesø, Trondheim

Elin Fiskvik, Klæbu, student NTNU

Geir Knutsen, Trondheim

Ingrid Letnes, Trondheim

Gølin Kringen, Trondheim

Lars Andresen, Trondheim

Kjell Magne Brun, Klæbu

Helge Hardie, Trondheim