Institutt googler læringsmiljøet (15.9.09, 07:33)

Fredag åpnet Institutt for datateknikk sitt Google-inspirerte studentareal. Lese- og datasal er ut Individuelt utformede, grønne soner skal få kreativiteten og arbeidsgleden til å spire.

Mye grønt: IDIs nye studentsal er inndelt i forskjellige seksjoner. Dette er fra den kaféinspirerte delen. (Forsiden: Studentene Hallgeir Lien (til høyre) og Andreas Landstad: - Det er i alle fall mye koseligere å sitte her enn i en datasal. Alle foto: Tor H. Monsen.

Det nye læringsplassen for studentene ved Institutt for datateknikk (IDI) har fått navnet Drivhuset. Det er ganske så unikt i norsk universitetssammenheng.

Grønt er for inspirasjon
Et moment er at rammene for læringsmiljøet har endret seg. En gang i nær fortid hadde universitetet monopol på alle datamaskinene, som dessuten var tunge og immobile, og alt sammen var hektet sammen i ledningsverk. I dag har enhver student datakraft i sin egen bærbare, og trådløs datatrafikk er etterhvert fullt utbygd på campus.

Færre tekniske begrensninger for data- og undervisningsrom gir større muligheter for utforming. Dermed gis det anledning for design rettet mot økt trivsel, godt læringsmiljø og gruppedynamikk i studiesammenheng, forklarer førsteamanuensis Roger Midtstraum. Han er nestleder ved instituttet og initiativtaker til Drivhuset.

Før ombyggingen: Den gangen det ble kalt "datasal". Foto: IDI

Resultatet har blitt et svært utradisjonelt areal for læring og faglig utveksling. Det er stykket opp i ulike soner for større og mindre grupper, så vel som individuelle kroker og krinker. Det hele er vevet sammen i en grønn gjennomgangstone, fra kafésonen, via gruppebordene, til den bakre sonen for selvstendig refleksjon. Her er representert moderne stålrørsmøblement, via benkebord i grovtømmer til saccosekker. Retningsbestemt lys viser vei mot whiteboards på ene langveggen for kreative sessions. Naturen og dagslyset er tatt inn i lokalene gjennom store vindusflater som dekker hele langveggen mot trærne på utsiden.

Det oppfordres til medbringing av egen mat og drikke.

Studentene har medvirket
Innestengte kvadrater og lesesalsbåser har vært fy-fy i tenkningen, som har involvert et stort innslag av studentmedvirkning underveis i designprosesen, ifølge Urd Schjetne. Hun har vært engasjert av instituttet som interiørarkitekt, og driver egen konsulentvirksomhet på fagfeltet.

Inspirasjonen har hun hentet fra kjennskapen til Eksperter i Team - NTNUs tverrfaglige studieemne hvor merverdien av at studenter fra ulike fagdisipliner kommer sammen, skal materialisere seg i ideer som ellers ikke ville ha kommet fram.

Profesjonelt design
I form av workshops er datastudentene på IDI blitt oppmuntret til å tenke fritt og grenseløst. Man har underveis lagt vekt på å glemme alt som heter "lesesal" og "datarom". Det fysiske skifte fra lukkede, tradisjonelle læringsarealer til det åpne rom skal gi et mentalt skifte, mener Schjetne.

Instituttet har brukt profesjonell hjelp, blant annet har egne eksperter på lys vært inne i bildet.

- Intet vassent kompromiss
- Omformingen av den gamle datasalen til dette nye læringsarealet kunne sikkert vært gjort billigere, men da hadde det ikke blitt like bra, mener Midtstraum.

Samtidig som mange ansatte og studenter har vært invitert inn som idémakere, har de endelige løsningene vært hent og holdent bestemt av prosjektgruppen.

- Her har vi stått løpet ut. Det har medført at ikke alle har blitt like fornøyde, men det har gitt en mer helhetlig løsning, mer enn et vassent kompromiss, sier han.

Roger Midtstraum: Det er et paradoks at universitetenes arbeidsmiljøer er formet som pasientarealer på sykehus.

Universiteter utformet som pleiehjem
Drivhuset har vært Midtstraums baby.

- Jeg vet at instituttleder Einar Bratbergsengen har vært en tur til Googles avdeling i Zurich, men Google har ikke vært noen direkte modell for oss, sier Midtstraum.

Mange bedrifter innenfor kreative yrker har hentet inspirasjon fra Googles løsslupne lekegrinder for ansatte som selskapet selv mener er en del av forklaringen på Googles voldsomme skaperevne og kommersielle suksess.

Apropos kreative yrker: Midtstraum ser det åpenbare misforholdet mellom type virksomhet og utformingen av arbeidsmiljø på norske universiteter. De er ikke akkurat designet etter mønster fra moderne teorier om det fysiske roms innvirkning på mentale prosesser.

- For å ta mitt eget institutt: Kontorlokalene med sine lange korridorer og rekker med kontordører kan med letthet ombygges til et tradisjonelt sykehus. Vi sitter i et svært kompleks uten noen former for pustehull.

- I stedet for å innby til samarbeid, representerer de lukkede kontorene små festninger, mener Midtstraum.

Midtstraum har på sitt eget kontor, i likhet med andre forskere, ørsmå soner hvor han gjør ulike typer arbeid. Lese gjør han i en sone, skrive i en annen, snakke med studentene i en tredje. Denne inndelingen er ikke alltid bevisst konstruert.

- Vi sliter fremdeles med en veldig tradisjonell vanetenkning når det blir snakk om læringsmiljø. Dette gjelder både for ansatte og for studenter.

Førsteamanuensen håper på en heldig bieffekt av Drivhuset at også ansatte benytter seg av arealet, og at dette bidrar til økt kontakt mellom forskere og studentene de skal undervise.

- En forsker fortalte meg nettopp at han vil ta veiledningen i Drivhuset.

Gammel bygningsmasse og verdien av fysisk lære- og arbeidsmiljø bringer unektelig tanekene til det nå fallerte Campusprosjektet. Midtstraum kommer med et apropos til Læringssenteret, en viktig del av visjonene til NTNUs planer.

- Jeg har ingen tro på et felles læringssenter som noen god idé. Det vi trenger mer enn noe annet er tettere integrering mellom studenter og forskere. det skjer i spredt i de enkelte fagmiljøene.

Av:Tor H. Monsen