LESERBREV

Torbjørn Digernes: En fri, forskningsbasert meningsutveksling (16.9.09, 12:42)

Et av universitetenes viktigste oppgaver i samfunnet, er å gi rom og mulighet for den frie forskningsbaserte meningsutveksling. Vi skal være en fri talerstol, mennesker skal komme til orde og meninger skal brytes.

Den faglige logikken bak en forskningsbasert tilnærming til konflikten i Midtøsten, er å kunne formidle og diskutere med de forskerne som setter agendaen for den faglige debatten. Til forskjell fra den politiske debatten, så er forskningens diskurs bygget på dokumenterbare og transparente analyser og konklusjoner. Det ligger i forskningens grunnleggende etos å bidra til å dokumentere fakta, å utfordre rådende sannheter eller stille nye spørsmål som ikke har vært stilt tidligere.

Konflikten mellom Israel og palestinerne er en av de mest komplekse i verden i dag. Begge sider søker å fremme sin sak gjennom agitasjon med politiske argumenter, hvor bruk av fakta og dokumentasjon ofte ikke er etterrettelig. Formålet med serien er å lage en arena på forskningens krav og premisser.

Det er også slik at forskere også er mennesker med rett til å ha meninger om spørsmål i samfunnet. Det må være mulig for en forsker å agere i begge kapasiteter.

En konsekvens av det, er at dersom en forsker skal opprettholde sin troverdighet som forsker, krever det at hun skiller klart mellom det å agere som meningsberettiget borger basert på sitt personlige verdigrunnlag og politiske syn, og på framstillinger basert på forskningens krav til dokumentasjon og etterprøvbarhet.

Jeg synes at den første forelesningen i serien levde opp til dette. Gjennomgangen av de folkerettslige rammene rundt konflikten var faktabasert, opplysende og klargjørende. (Se forøvrig Adresseavisens reportasje 3. september.) De øvrige foreleserne er bedt om å belyse sine tema på tilsvarende måte, gjennom fakta og kunnskap fra sin egen forskningsvirksomhet.

Jeg holder fast ved at det er et prisverdig initiativ.

Torbjørn Digernes