- Utdanningsdirektoratet knebler den akademiske frihet (18.9.09, 07:21)

Et NTNU-miljø fikk avslag på søknad om å bli sete for rektorutdanning her i landet. Nettverket for lærerutdanning har klaget avslaget helt til statsråd Tora Aasland selv. Miljøet mener de har blitt straffet for å ha et annet syn på skoleledelse enn Utdanningsdirektoratets.

Aasland: Orientert om saken. Arkivfoto: Thor Nielsen/NTNU Info

– Den akademiske frihet er truet, mener NTNU-gruppen. Utdanningsdirektoratet, på sin side, mener det er helt legitimt at leverandører av en utdanning har samme ledelsesfilosofi som oppdragsgiveren.

Minister for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland, har personlig vært inne i prosessen, får Universitetsavisa opplyst av Kunnskapsdepartementet.

NTNU tapte anbud – klaget til topps
Kunnskapsdepartementet har ønsket større fokus på kompetanseheving blant landets ledere for grunn- og videregående skoler. Utdanningsdirektoratet fikk derfor i oppdrag å utlyse konkurranse blant universitetene og høyskolene om å bli rektorskoler.

Universitetet i Bergen og i Oslo, BI og Norges handelshøyskole var blant vinnerne som fikk penger til å arrangere lederutdanning for skoleledere fra og med i høst. Et nettverk bestående av NTNU, Universitetet i Tromsø og fire høyskoler gikk sammen om å tilby en rektorutdannelse. Nettverket ble imidlertid ikke valgt.

FAKTA

Rektorskoler: Kunnskapsdepartementet gav Utdanningsdirektoratet i oppdrag å utrede et nasjonalt utdanningstilbud i skoleledelse for rektorer i grunn- og videregående skoler. VINNERE: Tildelingen gikk til miljøer ved Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, BI og et nettverk tilknyttet Norges handelshøyskole. TAPERE: Miljøet som fikk avslag, består av Universitetet i Tromsø, høyskolene i Volda, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Bodø, i tillegg til Program for lærerutdanning ved NTNU. Utdanningstilbudet startet opp i høst. Kimen til konflikten: Ny skolelederutdanning - foreldet tankegods? – artikkel av medlemmer av NTNU-nettverket som Utdanningsdirektoratet reagerte på. Roy-Asle Andreassen arbeider ved Høgskulen i Volda, Eirik J. Irgens ved Høgskolen i Nord-Trøndelag og Einar M. Skaalvik ved NTNU har også redigert boken Skoleledelse: Betingelser for læring og utvikling i skolen (Tapir Akademiske Forlag) som Utdanningsdirektoratet reagerte på.

- Knebler den akademiske frihet
NTNU og partnerne reagerte kraftig på hva de oppfattet som knebling av den akademiske frihet. Klagen gikk først i form av en formell klage til Utdanningsdirektoratet, hvor avslaget ble opprettholdt. Deretter tok klagerne det uvanlige skrittet å appellere direkte til ansvarlig fagstatsråd Tora Aasland.

Kjernen i konflikten er hvorvidt et bestemt ledelsessyn i skolen skal få herske i all skolelederutdanning i landet. Utdanningsdirektoratet har lagt sin ledelsesideologi til grunn for hvem som får lage rektorskole. I avslaget til NTNU-miljøet henviser Utdanningsdirektoratet til artikler medlemmer av miljøet har skrevet, som er svært kritisk til direktoratets ledersyn.

- Ledelse for samlebåndsproduksjon, ikke skole
Artikkelforfatterne mente direktoratet hentet sin ledelsesideologi fra ”samlebåndene til Ford og General Motors’ fabrikker”. Ledelsesfilosofien var som et ekko fra etterkrigsguru innenfor ledelse, George Kenning, sto det videre å lese.

- Ansvar og resultatoppnåelse kan ikke anvendes på samme måte i skolen som i en hvilken som helst fabrikk, mente artikkelforfatterne.

NTNU-nettverket oppfatter avslaget som straff for å ha et annet syn enn direktoratets:

- Når vi går helt til topps med dette, er det primært fordi vi ikke kan akseptere at utdanningsdirektoratet i sitt avslag viser til en artikkel som er skrevet av noen som er med i skoleledernettverket til NTNU. Dette oppfatter vi som et forsøk på å kneble den akademiske friheten, sier Per Ramberg. Ramberg er leder av Program for lærerutdanning (PLU) ved NTNU og hovedansvarlig for søknaden til Utdanningsdirektoratet.

Per Ramberg: - dette kan vi ikke akseptere. Arkivfoto: Kenneth Stoltz/NTNU Info

Sensur, mener NTNU-miljøet
Etter at Utdanningsdirektoratet avviste både klagen og kritikken, bestemte NTNU-miljøet seg for å ta saken opp på politisk nivå. Nå mener forskerne at saken har antatt forskningsprinsippielle dimensjoner.

I brevet til Tora Aasland beskriver miljøet hvordan Utdanningsdirektoratet har begrunnet sitt avslag med bakgrunn i blant annet NTNU-miljøets divergerende ledelsessyn:

”Direktoratet har... lagt en bestemt ledelsesoppfatning til grunn for etableringen av den nasjonale skolelederutdanningen og straffet institusjoner som ikke ’deler direktoratets ledelsessyn... Dette kan vi som ledere i høyere utdanningsinstitusjoner ikke akseptere. ”

NTNU-miljøet mener det var fare for at søkere vil legge seg tett opp til direktoratets ledelsessyn, selv om det ikke var forskernes egen overbevisning. Dette fører til en uheldig ensretting, som ikke er forenelig med idealene om akademisk frihet og forskerens uavhengighet.

- Vi finner det også vanskelig å akseptere at Direktoratet velger å holde vårt nettverk utenfor, til tross for at vi kan vise til flere års omfattende skolelederutdanning på masternivå - med til dels svært gode tilbakemeldinger, men de på den andre siden tildeler oppdrag til miljøer som ikke har noen slike erfaringer, sier Per Ramberg.

Oppdrag, ikke forskning, sier direktoratet
- Hvordan kan man jobbe med skoleledelse, om man ikke har et ledelsessyn, spør Per Tronsmo, stabsdirektør i Utdanningsdirektoratet.

Utdanningsdirektoratet peker på at dette er et anbud på en tjeneste og ikke et forskningsoppdrag. Spørsmålet om akademisk frihet er derfor irrelevant i denne sammenhengen, mener man.

- Hvis noen erklærer seg uenig i oppdraget, slik det er beskrevet i anbudet, er de nok inne på et annet spor, kommenterer Tronsmo.

Tronsmo og Utdanningsdirektoratet har gitt en redegjørelse - både til NTNU og til KD - om bakgrunnen for avslaget. Det innvender at representanter for tre av nettverkets institusjoner har klart uttrykt et annet syn på ledelse enn direktoratet. Er dette representativt for alle seks partnerne? NTNU-miljøet har ikke klart å formidle sitt faglige og verdimessige ståsted når det gjelder ledelse. Det er heller ikke godt nok koordinert og samkjørt, hevder Utdanningsdirektoratet.

Utdanningsdirektoratet mener type ledelsessyn absolutt er relevant kriterium for etablering av en skole for ledere.

Ledelsessyn politisk godkjent
Alle de viktigste aktørene i sektoren har vært spurt om sitt syn på ledelse. Disse innspillene er formidlet til politisk og administrativ ledelse i KD, som har hatt det endelige ordet for hvilket ledelsessyn søkerne har måttet forholde seg til.

- Det offisielle synet på ledelse i skolen er godkjent av politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet, sier Tronsmo.

Han reagerer også på at NTNU-miljøet – til tross for invitasjon i forkant av anbudet – aldri ga innspill om sitt syn på skoleledelse.

Aasland orientert om saken
En avgjørelse fra Kunnskapsdepartementets side er ventet tidlig i neste uke, opplyser ekspedisjonssjef Johan Raaum.

En alternativ utgang på saken er at NTNU-miljøet får være med på laget om å arrangere rektorutdanning, bekrefter han.

Tora Aasland er personlig orientert om saken, som KD anser som ”viktig”, ifølge Raaum.

Av:Tor H. Monsen