LESERBREV

Ola Nordal: Intern husleie og historiske gjenstander (21.9.09, 10:57)

NTNU har i hundre år hatt en helt sentral rolle i den teknologiske moderniseringen av Norge. Derfor har NTNU også et helt spesielt ansvar for å ta vare på sin egen kulturarv.

Den 16. september skrev Universitetsavisa at en ordning med intern husleie vil bli innført ved NTNU fra årsskiftet 2010/2011. Det er sikkert mange gode grunner for å gå til et slikt skritt. Det er imidlertid også enkelte faremomenter.

All erfaring tilsier at gammelt utstyr lagt til side i lagerrom, kjellere og loft – det som mange oppfatter som ”rot” – går en usikker framtid i møte når slike regler blir innført. Man kan ikke ta vare på alt, og ofte må man kaste. Men i forbindelse med slike ryddeaksjoner må det først gjøres en vurdering, slik at viktige ting ikke sendes på skraphaugen.

Skrekkeksemplene på at dette har skjedd er mange. På starten av 1990-tallet ble for eksempel det meste av DIANA – Norges første datamaskin fra 1954 – kastet i forbindelse med en rydding i Elektrobygget. Den ble ikke kastet av vond vilje, men på grunn av at den som hadde ansvar for ryddingen ikke visste hva det dreide seg om. I ettertid synes dette ganske utrolig. Men i ettertid er det også for sent. En sentral del norsk teknologihistorie er borte.

For en tid ledet vitenskapshistoriker Roland Wittje en kartlegging av NTNUs vitenskapshistoriske gjenstander. Det ble funnet svært mye spennende. NTNU har for eksempel Vebjørn Tandbergs første høyttaler, utstyret som GSM-standarden ble utviklet på, en Enigma kodemaskin fra andre verdenskrig, og et Siemens elektronmikroskop som blant annet ble brukt av John Ugelstad da han utviklet sine monodisperse kuler. Undervisningssamlingen til Institutt for fysikk fra 1910 vekker oppsikt i Europeiske vitenskapshistoriske kretser. Listen over historisk uvurderlige gjenstander er lang. Hele rapporten fra kartleggingen lastes ned her

I møte med et regelverk om intern husleie må det derfor finnes en handlingsplan for å hjelpe de institutter som har historisk viktige gjenstander, men må gå til det skritt å rydde for å spare plass. Vitenskapsmuseet bør tilføres ressurser til å forvalte denne oppgaven. Samarbeid med Norsk teknisk museum i Oslo og andre fagmiljøer bør også opprettes. Det mest ideelle vil være å opprette en egen stilling med faglig ansvar for NTNUs historiske samlinger. En ”universitetskustode” slik man har ved andre universiteter, er en aktuell modell. Liknende ordninger har blitt utført med hell bl.a. ved det tekniske universitetet i Dresden, i Delft og ved Danmarks Tekniske Universitet .

Selve gjenstandene bør i størst mulig grad fortsatt lagres i fagmiljøene de kommer fra. De er ofte en viktig del av miljøets identitet, samtidig som fagmiljøet som regel har den beste kunnskapen om gjenstandenes historie. Der det er behov må det imidlertid fra sentralt hold kunne stilles lagerrom og koordinerende bistand til rådighet. La ikke internhusleien overskygge dette behovet.

Ola Nordal, Thomas Brandt,
Historikere og forfattere av NTNUs jubileumshistorie

Roland Wittje, Avdeling for vitenskapshistorie, Universitetet i Regensburg