En hel arbeidsdag på å føre timer (22.9.09, 11:44)

En forsker i instituttsektoren advarer universitetene mot tidkrevende "stempling": Han bruker mellom syv og ti timer i måneden på å registrere hva han bruker arbeidstiden til.

Norske universiteter setter seg på bakbeina i saken om arbeidstidsregistrering for alle forskere .

Svenn-Arne Lie er forsker ved Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF). Han leste Universitetsavisas oppslag om stempling for alle ansatte, og advarer universitetene om å innføre tidkrevende systemer.

Samtidig varsler tjenestemannsorganisasjon ved Høgskolen i Sør-Trøndelag omkamp etter at forskerne der ble pålagt stempling.

Må man regne med å bruke opptil to timer i uken på å vise hva man har gjort, undrer Svenn Arne Lie på. Han arbeider som forsker i instituttsektoren og stiller spørsmålet om hvem som egentlig har mest nytte av ulike systemer for resultat- og måloppnåelse. Selv peker han på konsulentbransjen, som både selger ulike systemer, og som ofte kommer igjen når det er tid for evalueringer. Foto: Privat

Syv-ti timer per måned
Lie estimerer han bruker mellom syv og ti timer i måneden på tidsregistrering. NILF er en del av den norske instituttsektoren, og er et frittstående forskningsinstitutt under Landbruks- og matdepartementet. Mye av forskningen er eksterne prosjekter med krav om egne arbeidstidsregnskap. Lie har 50 prosent av sin arbeidstid dedikert til å utføre forskning på eksterne prosjekter.

Lie må derfor føre den samme arbeidsdagen inn i to forskjellige systemer - statens eget lønns- og personalsystem (SAP), og et prosjektrapporteringssystem.

Videre skal all arbeidstid føres inn i definerte kategorier.

- Etter å ha snakket med deg, for eksempel, må jeg finne en egnet kategori å føre denne samtalen på. Det nærmeste jeg kommer, er ”egenutvikling” eller "kontakt med media".

SAP-systemet er så rigid utformet at mye tid går med til å komme rundt de byråkratiske hindrene i systemet, mener Lie. Dataene har så dårlig verdi at en eventuell arbeidstidsundersøkelse fra arbeidsgivers side vil stå i fare for å bli misvisende, eller i verste fall, direkte feil.

- Systemet korresponderer ikke med virkeligheten fordi det innebærer en omfattende kvantifisering av noe som er et kvalitativt arbeid. Man må derfor tilpasse seg systemet for at tidsregnskapet skal gå opp, sier Lie.

Tidsregistering er ikke noe nytt i arbeidslivet. Eksempelvis private konsulentfirmaer bruken en vesentlig del av arbeidstiden på å føre fakturerbare timer. Dokumentering av arbeidstid kan rasjonalisere tidsbruken på arbeidsoppgavene.

Man skal imidlertid passe på at vinningen ikke går opp i spinningen, mener Lie.

Stempling på høyskolen
Ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) er arbeidstidsregistrering innført for faglig ansatte. HiST bruker også SAP. Etter hva Universitetsavisa erfarer er lønns- og personalsystemet uglesett av mange av forskerne. Kritikken går på at programmet er for vanskelig i bruk og tar for mye tid.

Alle teknisk-administrative fører timer i lønnsmodulen i systemet. Som et kompromiss slipper de faglig ansatte å bruke SAP, og fører i stedet timer inn i et enklere, egenutviklet regneark. Dette leveres arbeidsleder, som attesterer at timeregnskapet er riktig.

- Kampen er ikke over
- Det var totalt unødvendig å innføre tidsregistrering for alle undervisere og forskere, mener Knut Ole Lysø, Forskerforbundets leder ved høyskolen.

Arbeidsplanene gjenspeiler tidsbruken for hvordan de faglig ansatte ved høyskolen disponerer årsverket. Planen definerer hva hver faglige ansatt skal utføre i løpet av semesteret.

- Tidsregistreringen dokumenterer ikke annet enn tilstedeværelse. Dette er en lite hensiktsmessig måte å dokumentere vårt arbeid på. Oppfyllelse av arbeidsplanen forteller hva vi faktisk bruker tiden til.

Som de gjorde ved NTNU, påpekte Riksrevisjonen mangler ved dokumentasjon ved lønnsutbetalinger ved HiST. Høgskolen innførte derfor regnearket allerede ved nyttår i år.

- Siden særavtalen falt bort, presenterte HiST-ledelsen tidsregistrering som et pålegge fra departementet og at vi ikke hadde noe valg. I ettertid ser vi at det ikke stemmer. Tidsregistreringen ble innført under falskt flagg, hevder Lysø, som likevel varsler at kampen ikke er over, sier Lysø.

Selv leverer ikke Lysø inn regnearkene, i likhet med flere andre forskere. Det er meningen at også forskerne etter hvert skal gå over til å registrere timer i det ordinære lønnssystemet ESS. Det ser ikke Lysø fram til. Han frykter det vil gå veldig mye tid til administrasjon.

Lysø mener som Lie at SAP er lite fleksibelt og lite egnet til å dokumentere reell tidsbruk.

NTNU har annet system
NTNU har et annet system for personal- og lønnssaker. Tidsregistrering er tenkt som en modul til Bluegardens system PAGA, som har blitt utsatt for kritikk på andre områder. Bluegarden har lovet å komme med løsninger utover høsten og nyåret.

Av:Tor H. Monsen