Klasket soloen i bordet (29.9.09, 07:29)

Martin Strand er bacherlorstudent på tredje året i matematikk. Da linjeforeningas faddere inviterte til fest, klasket han soloflaska i bordet: – Fadderuka er ekskluderende om man ikke er med på stupfyllkulturen.

- Mange har ikke guts nok til å stå imot drikkepresset, mener Morten Strand.

Universitetsavisa skrev i fjor om studentenes drikkekultur. En velferdsundersøkelse blant studentene fikk fram at en av tre studenter har et helseskadelig drikkemønster.

I forrige la Studentsamskipnaden i Trondheim fram en ny velferdsundersøkelse, denne gang av utenlandske studenter ved NTNU. Her kom det fram at mange gjestestudenter reagerer sterkt på norske studenters drikkekultur. Spesielt gjelder dette afrikanske og asiatiske studenter.

Men man behøver ikke vær student fra andre land eller verdensdeler for å synes at det drikkes for mye blant studenter ved NTNU.

Manga mangler guts
- Ikke bare utenlandske studenter syns alkoholforbruket er problematisk. 10-15 prosent av nordmenn drikker heller ikke, men den gruppa glemmes i slike undersøkelser, selv om mange reagerer på samme måte som de utenlandske studentene: Ved å holde seg unna, sier Martin Strand.

Strand tar bachelor i matematikk. Han er på tredjeåret nå. Da han stilte som fersk student til linjeforeninga Deltas fadderukearrangement, hadde han forberedt seg mentalt.

- Min taktikk var å prøve å ta alt fokus, slik at alle andre som ville la være å drikke, eller bare ta det rolig, skulle slippe. Det gjorde jeg ved å dundre en 1,5 liters flaske med Solo på bordet helt i starten.

Selv er Strand medlem av Juvente, ungdomsgruppa til IOGTs ungdomsorganisasjon. Juvente jobber for en rusfri ungdomskultur. For Strand falt det ikke svært vanskelig å stille en stor flaske solo innimellom ølboksene på bordet.

- Ikke alle har guts til det, og velger derfor å styre unna, sier han.

”Enda en avholdsfyr”
Strand mener at noe må gjøres med fadderordningen.

- Det er her mange studenter får inntrykk av at høyt alkoholinntak er normalen, mener han.

- Hva sier du til de som leser dette og tenker ’enda en avholdsfyr som vil ha oss til å drikke kakao på fest’?

- Til dem sier jeg at jeg har ikke sagt at folk må slutte å drikke. Så lenge de ikke sier at jeg må begynne å drikke. Men jeg forbeholder meg retten til å påpeke at for mye drikking kan føre til problemer, sier Strand.

- Det er ikke "nordmenn" versus "utlendinger" her, mener matematikkstudenten: Det er heller fyllekulturen versus et mangfold av motkulturer, som hver for seg er for små til å ha særlig innvirkning, og som i sum egentlig ikke greier å gjøre noe, fordi motkulturene er så forskjellige.

Strand tar til orde for å redefinere begrepet ”å drikke for mye.”

- Alle definerer det som til alkoholkonsumet til dem som drikker mer enn en selv. Så enkelt er det ikke.

- Fadderne har jobbet for å motivere studentene til å redusere drikkinga, sier utgående faddesjef Mariam Johnsen.

- Mer fest for fadderne
Mens fadderordningen på Gløshaugen administreres av linjeforeningene, er det et eget fadderutvalg som tar seg av dette blant Dragvollstudentene. For noen år siden annonserte man etter nye faddere med en annonse med følgende tekst:

”Fadderne har mer sex, mer fest og mer moro”. Slik annonserer man definitivt ikke lenger, forsikrer fjorårets faddersjef, Mariam Johnsen.

- Jeg tok initiativ til en gjennomgang for å komme drikkepresset i møte. Blant annet har vi innført annenhver dag i fadderuka som ”hvit dag” hvor man oppfordres til ikke å drikke. Fadderne har dessuten gjort en kjempejobb i å motivere studentene til å ta det mer med ro, sier hun.

Men den utgående faddersjefen medgir at eldre studenters drikkevaner kan utgjøre en del av problemet.

- Det er klart at når man lever en tilværelse hvor man når som helst kan unne seg en flaske vin, kan det skape en situasjon hvor alkohol får dominere det sosiale livet for mye.

Les hvordan rektor Torbjørn Digernes reagerer på utspillet.

Av Tore Oksholen(tekst og foto)