UNIVERSITETSAVISA MENER
Eias utrygge forskere (5.10.09, 07:18)

”En journalists fremste oppgave bør ikke være å gi forskere trygghet.” Slik svarer Harald Eia på reaksjoner fra forskere som ikke kjente seg trygg på om han vil dem vel. Eias posisjon som forskningsjournalist er interessant. Bli forskerne bedre formidlere av å kjenne seg truet?

Willy Pedersen, sosiologiprofessor ved Universitetet i Oslo, ble intervjuet av Harald Eia om folks røykevaner. Sammen med Ole Martin Ihle arbeider NRKs rikskjente huskomiker med en ny programserie kalt ”Hjernevask” – presentert som et populærvitenskapelig program og samfunnsforskning, ”med glimt i øyet, litt som ’Typisk norsk’,” slik Eias forklaring var, ifølge Pedersen.

Etter første intervju ble Pedersen innkalt til nytt intervju. Eia hadde i mellomtida intervjuet noen ikke navngitte, amerikanske forskere som var uenig med Pedersen. Opplegget var at Pedersen skulle se i gjennom intervjuet, sittende i studio med kamera på seg, og så umiddelbart svare på nærgående spørsmål fra Eia. Pedersen ba om å få vite hvem disse forskerne var, samt hva de mente. Eias svar var ”sorry, det får du ikke vite.”

Professor Pedersen syntes opplegget var svært ubehagelig, og sendte brev til NRK i etterkant hvor han ba om å få trekke seg. I skrivende stund er det usikkert hvorvidt han får lov av NRK til det.

Senere ble det klart at andre forskere, blant annet NTNUs Agnes Bolsø, også har trukket seg i etterkant, og forlanger opptakene slettet. Bolsø sier hun føler seg feilinformert og misbrukt av Eia. Mens Wenche Mühleisen ved Universitetet i Stavanger på sin side valgte å takke nei til å stille til intervju, fordi hun ”ikke følte seg trygg i intervjusituasjonen” i følge Dagbladet.

I en kronikk i Aftenposten svarer så Eia og Ihle med å slå fast at en god forskningsjournalist ikke anser det som noen viktig prioritet å få forskeren til å kjenne seg trygg når de blir intervjuet. Derfor ville man ikke at de skulle møte forberedt til intervju. ”Selv om intervjuformen var kritisk, forventet vi at forskerne skulle kunne svare for egne metoder, forskning og fagfelt uten vanskeligheter,” skriver de videre.

Eia og Ihle mener dette handler om følgende: ”Bør forskere sky et kritisk søkelys på seg selv?” Kronikken deres bar da også tittelen ”Trygghet eller kritikk”. Kritisk journalistikk overfor forskere forutsettes altså at forskerne bringes i en situasjon hvor de kjenner seg utrygge.

Det er tvilsomt om Harald Eia og Ole Martin Ihle faktisk mener det de skriver her. Forklaringen på ønsket om å ha uforberedte forskere i studio handler antakelig heller om ønsket om å lage ”godt TV.” Som de skriver et annet sted i kronikken: ”Vi vil gjerne ha spontane reaksjoner på TV.”

Eia og Ilhle jobber i underholdningsavdelingen, og det gir mening: Spontane reaksjoner på TV blir ofte bra underholdning, men god forskningsjournalistikk er det neppe.

Tore Oksholen
Ansvarlig redaktør