 |
|
|
| REDAKSJONEN: | |
|
ISRAEL-PALESTINAFORELESNINGENE - Israel-Palestinaforelesningene kunne vært mer balanserte, sier Cecilie Hellestveit. Mens Harald Stanghelle ser ambassadens brev til NTNU som uttrykk for Israels økende irritasjon mot Norge. Fredag holdes neste forelesning.
- Når hensikten er å invitere til bred debatt omkring Israel-Palestinakonflikten, forventes et bredt panel av innledere. Her kunne nok arrangørene sørget for et mer representativt utvalg. Slik sett har jeg ikke problemer med å forstå at Israels ambassade reagerer. Hun tenker seg om et øyeblikk, og fortsetter: - Men et annet lands ambassade har ikke noe med å blande seg borti hva et norsk universitet underviser i. Ambassadens brev til NTNU var upassende. Møtet med israelske bulldosere Engasjementet i denne konflikten er forankret i en konkret opplevelse. Hun tok engasjementet i en litt annen retning enn de fleste. Det var i forbindelse med et besøk ved det palestinske Bir Zeit-universitetet på Vestbredden, og den unge Hellestveit dro videre til Gaza sammen med to palestinske venner. - Først dro vi hjem til den ene, men der huset hans sto var en ruinhaug. Israelske bulldosere hadde kommet på besøk. Så dro vi hjem til den andre. Der var broren hans, og han hadde sittet i total isolasjon i et israelsk fengsel i to år. Han var brutt helt ned, forteller hun. Andre som har hatt liknende opplevelser og som bestemmer seg for å ta tak i et fag for å lære mer og kanskje bidra på noe vis, velger gjerne medisin, statsvitenskap eller sosialantropologi. Det gjorde ikke hun. - Jeg bestemte meg der og da for at det måtte bli jus. - Jus? Hvorfor det? - Fordi i Israel-Palestina står rett mot rett. Det er vanskelig. Det er mye enklere for oss nordmenn dersom rett står mot urett. Og da fant jeg at jus – lov og rett – var et godt valg. Jus er et fag som oppøver evnen til å se flere sider ved en sak. ”Israel-hateren” Hellestveit Hun avviser beskyldningene som tullete. Men hvilke motiver skulle israelsk UD og landets ambassade i Norge skulle ha av å kritisere et norsk universitet? Hun tenker litt, smiler, og sier: - Jeg tror ikke jeg skal gå der. Man kan tenke sitt. Vi tåler dårlig uenighet - Vi dyrker en konsensuskultur, og er lite vant til en debatt med så høyt aggresjonsnivå. Franskmenn og briter, for eksempel, dyrker en annen tradisjon. Når noen her til lands framlegger det man oppfatter som kunnskap basert på fakta og forskning, og så blir hardt angrepet, har man en tendens til å ta det som en personlig fornærmelse. Men om politisk debatt ellers er temmelig moderat, er de norske posisjonene i Midt-Østenspørsmålet temmelig ekstreme, og står ikke tilbake for posisjoner i den internasjonale debatten. Det har noe med Norges historiske forhold til Israel å gjøre. Vi snakker litt om Israels etterkrigshistorie og de første krigene i regionen. Hellestveit mener den internasjonale opinionen har dreid, mye som følge av et stemnignsskifte når det gjelder hva en stat kan tillate seg av handlinger. - Vi lever i en humanitær storhetstid. Dette må også Israel ta hensyn til. Norge som syndebukk I en kommentar tirsdag skriver Stanghelle at Israel er under sterkt press for tida, og har behov for Norge som en ufarlig syndebukk. Han viser blant annet til utenriksminister Avigdor Liebermans sinne over årets Hamsun-markering, samt hans omtale av Norge som "svært fiendtlig" til Israel. Denne slutningen kom Lieberman etter en samtale med sin norske kollega Jonas Gahr Støre. På spørsmål om ambassaderåd Aviad Ivris brev til NTNU-rektor Torbjørn Digernes kan tolkes inn i denne konteksten, svarer Stanghelle at han tror det er å overdrive brevets betydning. Snarere er det et uttrykk for en stigende irritasjon over at hver gang en israelsk akademiker inviteres, er det de mest kritiske til statens politikk overfor palestinerne som inviteres. - Oppfatter du ambassaderådens kritikk som relevant? - Jeg vil svare både-og. Jeg har ikke forutsetninger for å vurdere hvor spesielle de inviterte foredragsholderne er i forhold til hovedstrømningene innen Israels akademia. Men om israelske myndigheter opplever det slik at det bare inviteres israelske foredragsholdere som er i skarp opposisjon til landets politikk, kan det jo være verdt å undersøke om de har et poeng, mener Harald Stanghelle. - Ny kunnskap avgjørende - Vi har valgt å invitere forskere som bringer ny kunnskap inn i debatten. Forskningens logikk og begrunnelse er enten å stille nye spørsmål eller søke nye svar på gamle spørsmål, for deretter å gi transparente og etterprøvbare analyser og konklusjoner. Forskningsfronten er knyttet slike prosesser og vi valgte å invitere de som har bidratt til å sette denne dagsordenen. En av dem var Cecilie Hellestveit. Vi har ikke vært opptatt av å finne en slags balanse i forhold til fra hvilke land, leire eller fagfelt foredragsholderne kommer fra. Om man skulle anvendt et slikt kriterium (land), så er for eksempel palestinerne fraværende blant foredragsholderne, sier Levin. Av Tore Oksholen (tekst og foto) Neste forelesning: The Israel lobby and US foreign policy | ||
