Styremøtet 8. oktober 2009
Store summer til besvær (8.10.09, 12:13)

Mye av diskusjonen i første del av styremøtet sirklet rundt hvorfor NTNU har problemer med å bruke opp de pengene universitetet blir tildelt.

Foto: Tor H. Monsen

NTNU forvalter verdier for ni milliarder kroner, i form av bygninger, utstyr og inventar, og annet.

Universitetet har nesten to milliarder kroner i bankinnskudd.

- Dette må imidlertid ikke forveksles med ubrukte bevilgninger, advarte økonomidirektør Frank Arntsen.

Ca en fjerdedel av innskuddet er avsetninger, eller såkalte ”penger på bok”. Likevel et kinkig problem som NTNU må finne en løsning på før en regjering vurderer et nytt hvileskjær.

Politisk kinkig problem
- Vi må se det store bildet her: Politisk oppfattes dette som at NTNU har penger på bok og har mer midler enn det klarer å bruke. Da vil politikere og myndigheter spørre seg: Hvorfor skal vi øke bevilgningene til NTNU. Slik oppfattes det, advarte styreleder Marit Arnstad.

- Kapasiteten er problemet
- Legger instituttene for mye vekt på å skaffe seg penger, fremfor å kunne bruke dem, spurte ekstern representant Ådne Cappelen. Ansattes representant Kristin Dæhli spekulerte i om det er NTNU egen målformulering om økt trykk på eksternfinansiering som er grunnen.

Så lenge det er såpass stort fokus på å skaffe penger eksternt, kan dette bli et mål i seg selv, mente hun. Professor Bjarne Foss hadde fått signaler fra fagmiljøene om at et meget rigid regelverk for offentlige anskaffelser forsinket og vanskeliggjøre bruken av pengene.

Alle anbud med verdi over 500.000 må gjennomføres etter EU-regler og utlyses i EU-området. Etter at Riksrevisjonen påpekte omfattende brud på reglene om offentlige anskaffelser i verdiområdet 100.000 til 500.000, har NTNU sentralt hatt et falkeøye på at organisasjonen følger alle lover og regler også i dette terskelområdet. Dette forsinker innkjøp ved NTNU, mente Foss. Arnstad minnet om at det forrige styret gav administrasjonen kjeft for Riksrevisjonens avdekninger.

- Vi må nok erkjenne at anskaffelsesregimet er rigid, men det er der for å følges.

Manglende kapasitet på mannskapssiden er NTNU akilleshæl i dette tilfellet, var de fleste enig om.

Fullfinansierte prosjekter
- Vi har hatt en periode med stor vekst, uten at veksten er blitt fulgt av flere faste, vitenskapelige stillinger. Staben kjører på for fullt, og butter imot sin kapasitetsgrense. Vi må se om det er mulig å ta noen smarte grep for å øke denne kapasiteten. Første grep er at prosjekter må bli fullfinansiert. Vi må også bygge opp kompetanse på forskningsledelse, mente rektor Digernes

Det hjelper ikke å kun spytte inn penger i en kunnskapsorganisasjon hvis det ikke følges opp med flere hoder til å omdanne pengene til ny kunnskap, mente rektor.

Det er på fakultetene og instituttene at pengene skal brukes. Arnstad ville ha mer informasjon fra administrasjonen om hva fakultetene sier. Er budsjettene i forhold til pengebruk urealistiske?

- Det er ikke budsjettene som er urealitiske, det er gjennomføringen av budsjettet, svarte Arntsen.

Rektor vil for resten av året gå i inngrep med fakultetene for å finne smarte måter å få omløp på pengene på bok.

I rute, nesten
NTNU har fem prioriterte målområder: Publisering, ekstern finansiering, utdanningskvalitet, doktorgrader og kjønnsbalanse. Fakultetene er i rute på de tre første.

Prognosene viser at NTNU ikke vil nå målet om 358 uteksaminerte doktorgrader. På likestilling – målt i form av andel kvinner i nye stillinger, er NTNU på 37 prosent, i forhold til målet på 44.

Det er et positivt avvik hva gjelder eksternfinansiert virksomhet, til tross for krisetider. Herav problemet avsetninger.

Driftsinntekter per 31.8. 2009 er på rundt tre milliarder kroner. Driftskostnader ligger rett under, 2,9 milliarder. Blant annet har personalkostnadene økt i år, på grunn av nyansettelser og lønnsøkning.

Av:Tor H. Monsen