UNIVERSITETSAVISA MENER
Trygge genprøver? (12.10.09, 07:28)

Prosjektet ”Trygg i Trondheim” vil teste seksåringer på jakt etter gener som påvirker sosial kompetanse, emosjonell utvikling og sosiale ferdigheter. På hvilken måte forestiller NTNU-forskerne seg at dette styrker ungenes trygghet?

Prosjektet ”Trygg i Trondheim” startet opp i 2007 med å undersøke fireåringer i byen. Nå er prosjektet utvidet med en gentest av ungene, som er blitt seksåringer i mellomtida. Prosjektet inngår i en kartlegging av barns psykiske og sosiale utvikling. Man vil blant annet se på hvordan gener spiller sammen med miljøfaktorer. Dette er godkjent av den regionale etiske forskningskomiteen. Datatilsynet har gitt konsesjon.

Prosjektleder er professor Lars Wichstrøm ved Psykologisk institutt, NTNU. Professor Wichstrøm forteller til Adresseavisen at man vil samarbeide med genetikere ved NTNU og St. Olavs. I et forsøk på å berolige allmennheten forsikrer han om at det ikke dreier seg om noe mer alvorlig inngrep enn å avgi spyttprøve.

Videre vil foreldrene ikke bli informert om resultatene av prøven, forteller prosjektlederen – åpenbart også i den hensikt å berolige.

I den evige holmgangen mellom arv og miljø som forklaringsmodeller på hvordan mennesket er skrudd sammen, gis genene her en viktig rolle i å styre vår mentale helse. En genvariant kan gi for lite av kroppens eget ”morfin” – serotonin. Dette kan gi økt risiko for å utvikle psykiske problemer dersom slike barn utsettes for traumatiske opplevelser.

Dette er en av en rekke sammenhenger mellom arv og mental helse som tegnes opp i rammeverket omkring undersøkelsen. Formålet er blant annet å finne ut hvordan tidlige psykiske problemer kan oppdages.

Vi tror at forskerne bak ”Trygg i Trondheim” risikerer å bringe seg selv i et svært vanskelig etisk dilemma. På den ene siden forsikrer de at foreldrene ikke vil bli orientert om resultatene av gentesten. Bak dette ligger formodentlig et ønske om å skåne dem for ikke-konkluderende informasjon som er best egnet til å skape forvirring og uro.

På den andre siden: Hva gjør forskerne dersom de kommer over genetisk informasjon som klart øker risikoen for visse psykiske lidelser, for eksempel om barnet bringes i bestemte livssituasjoner? Når er det i strid med legeetikken å unnlate å informere?

Nå har Bioteknologinemndas leder Lars Ødegård bedt om å få saken på nemndas bord omgående. Ødegård sier til Vårt Land at nemnda må undersøke om prosjektet godt nok har tatt hensyn til de særlig viktige kravene bioteknologiloven stiller til genetisk testing rettet mot barn under 16 år.

Sakens kjerne er hvorvidt dette dreier seg om såkalt prediktiv testing – testing for risiko for framtidig sykdom. Selv sier forskerne at man ikke er på jakt etter sykdom, men om sosiale og mentale evner og problemer. Deres utfordring er å forklare offentligheten hvor grensen går mellom hva som er sykdom og hva som er et medisinsk problem.

Tore Oksholen
Ansvarlig redaktør