MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

LESERBREV

Sverre Steen: Hvorfor NTNU har "for mye penger på bok" (12.10.09, 11:27)

Det har i de senere årene stadig kommet opp diskusjon om hvorfor NTNU totalt sett har så store midler i ulike typer avsetninger - såkalte "penger på bok" - nå sist i styremøtet. Sett fra grunnplanet er forklaringen enkel. Skal man sikre seg at man har penger til reiser, litt ekstra midler til en stipendiat som trenger det, til investeringer i laboratorierelatert virksomhet, eller til noe så smått som nytt batteri til den bærbare PCen så må man selv ha sine egne "penger på bok". Generelle driftsmidler tilgjengelig for den enkelte finnes ikke. Det er tidkrevende og usikkert og skulle søke om hver minste ting, og for eksempel midler til vedlikehold og reparasjoner i laboratoriene er i praksis umulig å søke om. Jeg tror prinsippet er det samme på instuttnivå. Institutter kan ikke regne med at fakultet eller NTNU sentralt vil stille opp når det oppstår et spesielt behov, derfor vil de helst ha noen midler i bakhånd.

Skal man gjøre noe med dette må man skape trygghet for at man får penger til legitime behov, enten det nå er et nytt PC-batteri for en stakkars professor, eller det er større uforutsette utgifter på et institutt. Dette er egentlig nokså parallelt til det å ha et sosialt sikkerhetsnett i et samfunn. Det er mer effektiv bruk av ressursene å ha et felles sikkerhetsnett enn at hver enkelt skal holde seg med sitt private sikkerhetsnett. Slik er det også på NTNU - hvis man endrer systemet slik at ansatte og institutter føler sikkerhet for at de blir stilt opp for når de får ekstra behov for driftsmidler vil det bli lettere å bygge ned reservene som finnes rundt omkring.

Sverre Steen
Professor i Marin Teknikk

 
 
    
 SEND INN LESERBREV TIL
 REDAKSJONEN >>>
 
 FLERE LESERBREV:
Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk (19.1 2010)
 
Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken (15.1 2010)
 
Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut? (13.1 2010)
 
Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK (30.12 2009)
 
Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis (21.12 2009)
 
Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU” (15.12 2009)
 
Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva? (10.12 2009)
 
Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker (10.12 2009)
  Allan Krill: For mappa mi (14.12 2009)
 
Per Carlsen: Læresteder i klemme (7.12 2009)
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme (9.12 2009)
 
Odd W. Andersen: Saltkraftverk (30.11 2009)
 
Arkiv