SKIKKETHETSNEMNDA
Ett møte på tre år (15.10.09, 07:23)

Skikkethetsnemndene ved landets universiteter og høyskoler ble etablert for å luke ut uskikkede studenter. Siden 2006 har nemndene ved de tre største universitetene i landet kun hatt én sak til behandling siden 2006.

Til sammen har de tre nemndene ved universitetene i Bergen, Oslo og Trondheim hatt ett møte siden 2006.

Skikkethetsnemndene er universitetenes stående organer for å vurdere om lærer-, psykologi- og helsestudenter er uskikket til yrket.

FAKTA

Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning: § 3. Vurderingskriterier for lærerutdanningene: a)studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg og til å lede læringsprosesser for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet. b) studenten viser manglende vilje eller evne til å ha oversikt over hva som foregår i en barnegruppe eller klasse og ut fra dette skape et miljø som tar hensyn til barn og unges sikkerhet og deres psykiske og fysiske helse. c) studenten unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet. d) studenten viser manglende vilje eller evne til å kommunisere og samarbeide med barn, unge og voksne. e) studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser. f) studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i lærerstudiet og kommende yrkesrolle. g) studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning. § 4. Vurderingskriterier for helse- og sosialfagutdanningene: a) studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg, forståelse og respekt for pasienter, klienter eller brukere. b) studenten viser manglende vilje eller evne til å samarbeide og til å etablere tillitsforhold og kommunisere med pasienter, klienter, brukere, pårørende og samarbeidspartnere. c) studenten viser truende eller krenkende atferd i studiesituasjonen. d) studenten misbruker rusmidler eller tilegner seg medikamenter på ulovlig vis. e) studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser. f) studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i studiet og kommende yrkesrolle. g) studenten viser uaktsomhet og uansvarlighet som kan medføre risiko for skade av pasienter, klienter eller brukere. h) studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning.

Ifølge offisiell statistikk fra Database for høyere utdanning er det i år ca 3000 registrerte studenter på psykologiutdanninger i Norge, rundt 3900 medisinstudenter og 6400 allmennlærerstudenter.

Udugelige lærere og uetiske leger
Etter omfattende debatt om lærerkvalitet i mediene krevde politiske myndigheter i 2000 at lærerutdanningene ved landets universiteter og høyskoler skulle nedsette egne skikkethetsorganer. Fra 2006 ble også helsefag- og psykologiutdanninger omfattet av det samme systemet, som skal sikre at personlig uskikkede kandidater lukes ut før endelig eksamen.

Den ene saken som har blitt brakt framfor en skikkethetsnemnd siden 2006, fant sted på NTNU.

- La det være klart: Skikkethetsnemnda er til for å luke bort ekstremtilfellene, sier leder av nemnda ved NTNU, Per Ramberg ved Program for lærerutdanning (PLU).

Av personvernhensyn vil han ikke gå inn på den konkrete saken. Ramberg mener saken gikk gjennom en svært omfattende og grundig prosess.

Vide kriterier
I ”Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning” listes opp syv-åtte kriterier som ekskluderer studenter fra å utøve yrket de utdanner seg til. Det er egne kriterier for lærerstudenter og for helse- og sosialfagsstuderende. Disse er relativt omfattende og normative (Se boks).

Forskriften sier at utdanningene har et ansvar for skikkethetsvurdering gjennom hele studiet. På denne måten faller mellom fem og ti prosent av lærerstudentene fra hvert år, stort sett på grunn av faglig uskikkethet, hevder Ramberg, som også er leder for PLU.

Ingen oversikt
Ingen vet hva som skjer på fakultetsnivåene. Det eksisterer ikke noen form for rapporteringslinjer mellom fakultetene og de sentrale nemndene. Det finnes ikke data på antall saker om uskikkethet eller sakenes karakter og sammensetning, verken lokalt på de tre store universitetene eller nasjonalt. Man vet heller ikke om ordningen med skikkethetsvurdering fungerer.

- Vi har hatt null saker til behandling, og null møter. Vi konstituerte oss, og det var det, sier Britt Ingjerd Nesheim, leder for Skikkethetsnemnda ved Universitetet i Oslo.

Hun bekrefter at UiO ikke har en sentral oversikt over eventuelle saker, som kanskje burde vært til behandling sentralt. Slik kjenner man heller ikke til mulige mørketall.

Dyr og omstendelig prosess
Det gjør man heller ikke ved UiB. Per Gunnar Hillesøy er sekretær for Skikkethetsutvalget ved Universitetet i Bergen.

- Dette er vanskelige saker å ta tak i. Tanken er at studenten helst selv skal innse tidlig i studiet at han eller hun ikke egner seg for yrket.

Skjer ikke dette, og går det skeis ved utdanningsstedet, kan studenten fortsatt sirkulere i systemet og bli tatt opp på annen institusjon med samme utdanningstilbud, medgir Hillesøy.

Et annet element som kan medvirke til manglende vilje til å behandle slike saker er deres kompleksitet og kostnad, mener Hillesøy.

Alle krav til rettssikkerhet skal være ivaretatt: ekstern juridisk bistand i nemnda, advokatbistand på institusjonens regning, forsvarlig saksbehandling og ankemuligheter til en sentral nemnd og en eventuell sivilsak i det ordinære rettsapparatet.

Behov for Skikkethetsnemnder?
Med én sak og ett møte i de tre største nemndene i UH-sektoren har man heller ikke noe grunnlag for å si om det er behov for Skikkethetsnemnder eller om de bør legges ned.

Avdelingsdirektør i Kunnskapsdepartementet Bodil Marie Olsen kjenner ikke til at det skal være gjort evaluering av hvordan skikkethetsvurderingene fungerer ved landets universiteter og høyskoler.

Av:Tor H. Monsen