AVGIFT PÅ BIODIESEL
- De kan ikke ha tenkt seg om (16.10.09, 07:34)

Regjeringen foreslår overraskende å legge dieselavgift på biodrivstoff. Dette endrer rammebetingelsene for norske investeringer i miljøvennlig energi. - De kan ikke ha tenkt seg om, sier Størker Moe.

Størker Moe er førsteamanuensis og en av dem som skal finne ut hvordan man kan presse salgbart drivstoff ut av noe som i dag er en for dyr råvare.

Bedrifter som føler de ikke har forutsigbarhet, vil heller ikke putte penger i forskning, mener forskere som lever med av næringslivets innsatsvilje.

FAKTA

Blandede signaler fra politiske myndigheter: Oktober 2008: Landbruks- og matdepartementet tilgodeser forskning på bioenergi med 30 millioner kroner over statsbudsjettet. Januar 2009: Regjeringen bevilger gjennom krisepakken 50 millioner kroner til andre generasjons biodrivstoff via Enova Februar 2009: 20 millioner kroner gis til hver av de åtte nye Forskningssentrene for miljøvennlig energi, deriblant CenBio, som forsker på bioenergi Mai 2009: Ytterligere millioner blir bevilget til bioenergi i revidert nasjonalbudsjett Oktober 2009: Statsbudsjettet for 2010 foreslår å innføre full dieselavgift på biodiesel innen 2011

Finansdepartementet peker på viktigheten av å ikke miste proveny (avkastning): Kravet om innblanding av fem prosent biodrivstoff i diesel er allerede oppnådd, og statens avgiftsinntekter er tilsvarende redusert. Derfor fjernes fritaket for dieselavgift.

Dermed endres også kalkylene for bedrifter som har basert seg på dagens kostnads- og prisbilde.

- Kan ikke ha tenkt seg om
Størker Moe og miljøet på Papir- og fiberinstituttet (PFI) kom ut som en av vinnerne i fjorårets budsjett da Mat- og landbruksdepartementet gikk inn med 30 millioner for å løfte satsingen på bioenergi.

Såkalt andregenerasjons biodrivstoff – utvinnet fra trevirke - skal være fremtidens "snille" bioalternativ for tranportsektoren som ikke opptar verdifull matjord.

Med regjeringens og statsbudsjettets siste signaler, frykter han for vinnerstatusen fremover.

- Min første reaksjon da jeg hørte dette, var at Kristin Halvorsen ikke kunne ha tenkt seg godt om, sier Moe.

HEL VED: Størker Moe er førsteamanuensis og en av dem som skal finne ut hvordan man kan presse salgbart drivstoff ut av noe som i dag er en for dyr råvare. Foto: Tor H. Monsen.

Sammen med nordiske partnere, skal PFI i gang med et nytt prosjekt som har som ambisjon å utvikle konsepter for bioraffinerier etter modell fra tilsvarende oljefabrikker.

- Så lenge utvinning av bioetanol alene ikke er drivverdig, gitt rammebetingelsene og råstoffkostnadene i dag, ser vi på mulighetene for raffineriet å lage flere produkter av det samme råstoffet, sier han.

Oppstart av fullskala produksjon kan ligge langt fram i tid, og vil kreve store investeringer av risikovillige industripartnere.

Private penger utløser offentlige
Størker Moe – i likhet med mange NTNU-miljøer – driver anvendt forskning i nært samarbeid med industripartnere. For å finansiere prosjekter, er de avhengig av å få næringslivet med som ”investorer” for å utløse penger fra for eksempel Norges forskningsråd.

- På denne måten er vi totalt avhengig av et næringsliv som har rammebetingelser for å satse på langsiktig forskning og utvikling. Uten dette, vil de heller ikke være interessert i å putte penger i forskning. Det finnes nok en smertegrense for hvor mye uforutsigbarhet forskningsvillige bedrifter kan leve med, mener Moe.

Næringslivet og forskningen er i samme båt: Om en av industripartnerne trekker seg, ryker også en del av den offentlige finansieringen.

Grunderbedrift ser mot utlandet
Weyland AS har utspring fra forskningen ved Høyskolen i Bergen. Et patent er tatt ut for større utnyttelse av trevirke til etanolproduksjon. 40 millioner kroner er investert i nytt testlaboratorium ved Flesland utenfor Bergen. En av investorene er StatoilHydro.

I disse dager legger småbedriften siste hånd på verket før den åpner for drift før jul.

Bioetanol er ikke omfattet av regjeringens siste avgiftsendring, men grunderbedriften har den samme uroen for at også deres rammebetingelser kan bli endret til det verre.

- Vi har sluttet å bli overrasket over uforutsigbarheten i næringspolitikken, selv om vi trodde en rødgrønn regjering hadde mer å fare med på miljøsiden, sier daglig leder Petter Bartz-Johannessen.

Dersom bioetanol blir avgiftsbelagt på samme måte som biodiesel, vil det helt klart gjøre det mindre interessant å investere i norske produksjonsanlegg. Weyland har et langsiktig og internasjonalt perspektiv på sin virksomhet, og våre største markeder ligger utenfor Norge, hovedsakelig i USA der det er gode tilskuddsordninger for andregenerasjon bioetanol. Kravene til bruk av bioenergi vil også bli langt strengere der enn i Norge. Dessuten er forutsigbarheten for næringslivet bedre, mener Bartz-Johannessen.

Fem års horisont - eller mer
Utenfor Tjeldbergodden driver Sintef Fiskeri og havbruk et prosjekt som skal se på hvordan tare egner seg til industriell dyrking og produksjon av etanol.

Politisk plasserer prosjektet seg godt ved at man utnytter råstoff som ikke inngår i verdens matproduksjon og som det kan høstes store mengder av uten store miljømessige konsekvenser.

Prosjektet er støttet av StatoilHydro, og forskerne tror at storskalaproduksjon av tare vil være gjennomførbart innen fem år.

- Vi står overfor de samme usikkerhetsmomentene som for biodiesel. For at dette skal være interessant i fullskala, trengs det klare rammer for lang tid fremover. Det har ingen hensikt for våre partnere om dette ikke blir lønnsomt, sier prosjektleder Jorunn Skjermo ved Sintef.

Ting kan tyde på lyse utsikter for prosjektet: Ifølge Skjermo har Fiskeri- og kystdepartementet signalisert at det er interessert i å støtte utnytting av marine ressurser som tang- og tare til biodrivstoff. Men dette er bare et signal blant mange, og garanterer ikke for kommersiell verdi og hennes prosjekts framtid.

Skjermo setter sin langsiktige lit til den generelle miljø- og klimafokuseringen i norsk og internasjonal politikk.

Av:Tor H. Monsen