 |
|
|
| REDAKSJONEN: | |
|
PORTRETTET ”Har du forskning som motbeviser at 75 prosent av feminine gutter blir homo?” (Harald Eias spørsmål til Agnes Bolsø) Agnes Bolsø hadde ikke det. Til slutt måtte hun svare ”nei” på spørsmålet da Harald Eia stilte det og kamera var på.
Agnes Bolsø hadde fått et skeivt spørsmål, og snart kom hele dialogen med ex-komiker, nå forskningsjournalist, Harald Eia, skeivt ut. Eia definerer Bolsøs funksjon i programmet til å representere en motvekt til forskere som mener homofili har biologiske årsaker. Hvordan gikk så selve intervjuet? Der sitter intervjuer og intervjuet igjen med ganske så forskjellige opplevelser. Eia ser en engasjert forsker som utsettes for kritiske spørsmål fra en pågående journalist. Bolsøs oppsummering er som følger: Det ble en sesjon der han manipulerte meg. Jeg hadde ikke medieerfaring nok til å takle hans strategi. Om lyst og ulyst - Det var svært ubehagelig. Jeg prøvde å endre premissene for spørsmålene han stilte underveis, men fikk ikke utvikle resonnementer og fikk ikke stille kritiske spørsmål til forskningen jeg ble forelagt. - Men bør ikke du som forsker selv tåle å møte motstand? - Men jeg fikk ingen motstand fra Eia! Det var ikke min forskning som lå i vektskåla. Å møte motstand er for øvrig hverdagen for en forsker. Stadig motbør fra kolleger fjern og nær. Det er slik man utvikler seg. Senere legger hun til: - Turbulensen har lagt seg nå. Flere forskere har latt seg intervjue på nytt og sier at erfaringen er god. Du skal se programmet blir riktig bra. Selv trådte Bolsø sine forskningsmessige barnesko på syttitallet som bygdeforsker på landbruksarbeidere ut fra marxistisk teori. Hun kommenterer lakonisk at hun har bevegd seg et stykke videre i dag. Det har blant annet skjedd gjennom faglige diskusjoner og konfrontasjoner. Bolsø godtar ikke å, med egne ord, ”bli lurt av en komiker som her ser en mulighet for å parodiere hennes forskning med hennes egen medvirkning.” Parodisk evolusjonspsykologi Et skritt tilbake: Da vi avtalte dette intervjuet, kommenterte vi, med en journalistisk evfemisme, at det har ”stormet rundt” henne. – Men det er da ikke min feil, svarte hun, og vi lo begge hjertelig. Konfrontasjonene med NRK og Eia var ikke noe hun ønsket. Det var heller ikke etter eget ønske at hun ble dratt inn i holmgangen mellom kjønnsforskere og det som kalles ”evolusjonspsykologer.” Kjapt oppsummert: Det går en debatt mellom på den ene siden forskere som ønsker å forklare menneskelig atferd ved å vise til arvelige faktorer, i første rekke arvestoffet vårt, og på den andre siden samfunnsforskere som viser til roller og væremåter vi er sosialisert inn i. ”Hjernevask” og Eias ”battle of ideas” går inn i denne debatten. Evolusjonspsykologer som Leif Edward Ottesen Kennair snakker på genenes vegne. - Biologiske forskjeller fins - Absolutt ikke! At det statistisk sett er biologisk forskjeller mellom kvinner og menns hjerner, er nærmest å slå inn åpne dører. Likhetene er selvsagt mange fler, det er vi vel også enige om. Men det jeg har et stort problem med, er at ikke-biologer uttaler seg som om de var det. På en metafysisk og svært luftig måte, for eksempel i Kennairs doktoravhandling, lanseres genetiske og hormonelle forklaringer på det de i praksis må forske på som psykososiale fenomener. Evolusjonpsykologene er av utdanning mer samfunnsvitere enn de er biologer, konstaterer Bolsø. På fagspråket heter dette at forskeren har et ”nivåproblem”. - Man studerer noe empirisk på et nivå, samtidig som man søker forklaring på et annet nivå. Det er et problem innenfor de fleste akademiske områder. Innen evolusjonspsykologien er det åpenbart inntil det pinlige.
- Ja – i alle fall slik den framstår i dag. Sosiolog søker biolog - Nei, nå har jeg funnet ut at jeg skal lage et forskningsprosjekt på området. Men da behøver jeg samarbeid med forskere som har en relevant faglig kompetanse. - Og det vil si… - Jeg har vært i kontakt med professor i biologi ved NTNU, Trond Amundsen, som skrev et innlegg om debatten som pågår. Vi er blitt enig om å ta en kopp kaffe i første omgang, så skal det bli interessant å se hva det blir til. Kjønnsforskning har fått mye pepper gjennom årene for å være uvitenskapelig, ved at den holder seg mye til ”kvalitative data” – dybdeintervjuer, tekstfortolkninger og mer, mens andre deler av samfunnsforskningen i langt større grad støtter seg på kvantitativt materiale i form av bredt anlagte spørreundersøkelser, som kan underlegges statistiske analyser og gi generaliserbare funn. Fikk 1..0 i matte - Jeg har mellomfag i matematikk, faktisk. Med til dels svært gode karakterer – jeg har 1.0 og 1.1 på to av eksamenene! [etter gammel skala er 1.0 høyest oppnåelige karakter red.anm] Jeg kan kvantitativ metode rimelig bra, og jeg har sans for tall. Så lenge de ikke misbrukes. Om man bedriver regresjonsanalyser på 20-30 respondenter, når man ikke en gang vet hva man måler, kommer man farlig nær juks, mener Bolsø. Som et eksempel på dette nevner hun en undersøkelse utført av evolusjonspsykologene Rieger, Chivers og Bailey, hvor man satte seg fore å bevise at biseksuelle menn ikke fins. I artikkelen ”Sexual Arousal Patterns of Bisexual Men” beskriver forskerne hvordan de utstyrte forsøksmennene med en ring rundt penis som måler ereksjon, og deretter viste dem henholdsvis lesbe- og homseporno. - Omkring 30 prosent av mennene fikk ingen ereksjon, og de ble ekskludert fra materialet. De gjenværendes reaksjoner ble behandlet ved hjelp av matematikk og statistikk, og man konkluderte med at biseksualitet ikke eksisterer. Hvorfor ble de 30 prosentene ekskludert – og hvorfor oppfatter man porno som et velvalgt stimuli? Forsøket er komisk, metodikken svært tvilsom, men resultatet blir brukt for alt det er verdt. Slik forskning gir jeg ikke mye for. Vil forstå begjæret - Jeg prøver å forstå kompleksiteten i menneskets begjær. - Prøver du å relativisere menneskets natur? - Jeg har dyp respekt for den menneskelige natur. Det er vår natur, vårt vesen som har tillatt oss å overleve som art. Men jeg kjenner ingen som kjenner menneskets natur. Det kan være så mangt. Har medlemmer av Ludvig 14.s hoff og innbyggere i et fiskevær i Lofoten på 1700-tallet en felles natur? Mulig, men det mest karakteristiske ved menneskets natur er dens plastisitet, dens utrolige evne til tilpasning. - Er det noe ved vår natur du ikke stiller spørsmål ved? - Jeg tror på impulser. Jeg tror på drifter, på evne til lidenskap, til hat, til glede. På viljen til å overleve. På lengselen etter den andre. Det ser absolutt ut til å finnes universelle trekk ved mennesker på tvers av kulturer og historiske perioder. - Er det noen absolutter i ditt liv? - Forholdet til ungene er en absolutt. Jeg er sterkt knyttet til slekta. Jeg kan også bli sint og hissig, spesielt i situasjoner hvor jeg kjenner avmakt. Det kan slå over i gråt. Jeg har for eksempel hatt dårlig råd i store deler av livet, og jeg har ringt til e-verket og grått i telefonen fordi jeg synes strømregninga er urimelig høy. Biseksuell - Hvordan ble din erotiske interesse for andre kvinner vekket? - Så langt det går an å vite det, så var det gjennom politiske studier av porno. Med bakgrunn i feministisk aktivisme, var jeg sterkt negativ til porno, men etter hvert ble denne posisjonen for komplisert, og jeg sluttet å sloss mot den. Det var gjennom porno at jeg ble oppmerksom på kvinner som seksuelt interessante. En må vel kunne si at det var et temmelig ironisk politisk motinnlegg fra min kropp og psyke! Det var et spørsmål vi glemte å stille Agnes Bolsø: Kan man forstå den menneskelige natur? Vi tar sjansen på å svare på hennes vegne: Nei. Men vi skal fortsette å prøve. Av Tore Oksholen (tekst og foto) | ||||
